Aah, jeg liker San Pedro!

Hola Chicos!!

Naa er vi jo som dere sikkert har faatt med dere i Chile og San Pedro de Atacama. Harald fikk jo ut litt frustrasjon over grenseovergangen mellom Argentina og Chile i bloggen i gaar. Det han ikke nevnte var hvor fantastisk vakker bussturen gjennom og over Andesfjellene mellom de to landene var. En av grunnene til at han ikke skrev dette kan vaere at han stort sett sov hele tiden og foerst vaaknet da vi stoppet paa grensa. Utsikten over Andesfjellene var rett og slett spektakulaer. Maatte dunke Harald i sida naar det var paa det peneste, men han bare dukket saavidt opp fra sovebrillene sine og grynta et eller annet til svar og lukket seg inne igjen.

Men for all del, aa vente paa grensa var kjedelig, og lufta var saa tynn. Paa det hoyeste over fjellene var vi paa 4170 m.o.h. Saa hjertet dunket ekstra fort da vi stod i koe i varmen (det var saa sykt varmt) paa grensa.

I dag nyter vi den foerste hele dagen i San Pedro. Jeg maa bare si at San Pedro overgaar alle mine forventninger. Det er bare saa utrolig hyggelig her i denne oasen i verdens toerreste oerken. Minner meg litt om Kardemommeby faktisk. Politiet her er like vennlige som politimester Bastian. Det eneste jeg har sett de gjoere er aa gaa rundt og smile blidt og ta bilder for turistene. Ellers er hele stemningen her saa avslappende og koselig. “Byen” er full av smaa hyggelig vannhull og en blanding av svaert imoetekommende chilenere og veldig foroeyde turister. Det bare maa bli bra det.

Det er en ting jeg har aa utsette paa folk her i San Pedro. Det er deres villighet til alltid aa gi deg veibeskrivelser, selv om de ikke vet hvor det er!! I dag brukte vi ca. 2-3 timer paa aa finne en turoperatoer som holdt til fem minutter unna der vi bor (og hvor ekskursjonen startet..). Var litt frustrasjon ute aa gikk etter at de sendte oss avgaarde i motsatt retning av der vi hadde spurt fem minutter foer, for TIENDE gang!! Vi fant naa fram til slutt og fikk booka tur til i morra. Da skal vi opp til over 4000 meters hoeyde for aa sjekke ut noen geysirer og bade i varmekilder, det blir nok godt for det er visst mellom 10 og 15 minus grader der oppe. Ganske utrolig aa forestille seg her vi er paa over 2000 meter og har rundt 25-30 grader..

Harald spiste forresten biff i gaar ogsaa for de som lurte paa det, det var til og med en av de beste han har faatt paa tur. I kveld har vi faatt beskjed om at vi hverken skal spise roedt kjoett eller drikke alkohol pga. Hoydeforskjellen i morra. Ae glaer mae!!

Oioi, naa glemte jeg meg nesten bort. Dere sitter jo sikkert hjemme og lurer mest av alt paa hvordan det gikk med meg og taubanestuntet mitt, ogsaa glemmer jeg nesten aa skrive om det. For noe tull. Man gjemmer det beste til slutt vettu. Joda, taubane skulle vi ta, helt til toppen av et hoeyt fjell (i hvertfall hoeyt nok..) i en liten “kurv” som er festa i noen traaer som drar kurven oppover. Er det rart man er litt skeptisk? Men jeg overvant all frykt aa satte meg inn, og kom meg helt opp med opne oeyne (saa meg ikke bakover da, der utsikten var). Nedover var verre for da ville Harald sitte “riktig” vei, men Modige Thale hopper inn nok engang. Fast bestemt paa aa overvinne denne hindringen. “Trygt” plassert i kurven vaar holdt jeg et fast grep i Harald og holdt oynene godt lukket hele veien ned. Kom bare et par taarer. Jada!! Hoeydeskrekk jeg?? Nei for no tull!!

Hasta luego.
Love you all.
Klaem fra Thalevante (Harald klemmer ogsaa).