Ferdig med Argentina, Chile stAr for tur

Vi har idag krysset grensen mellom Argentina og Chile. Det skulle vise seg A bli en prOvelse. Det viste seg nemlig at grensekontrollen ut av Argentina er det tregeste jeg noengang har vaert med pA. Vi satt inne i bussen i 3(tre) timer mens vi ventet pA tur. Hvor mange busser var foran oss kan man jo spOrre seg.... det ville kanskje vaere naturlig A tro minst 50. Men neida. Det var 2 busser foran oss i kOen. Max 100 personer. Likevel tar det 3 timer inne i bussen, og 1 time fra vi fAr gA ut av bussen til vi igjen er pA veien....

jaja. Jeg mAtte bare fA det ut. Er ikke som det effektive norske systemet jeg er vant til. Nok om det. Vi er nA kommet til San Pedro de Atacama. Det ryktes A vaere verdens tOrreste Orken. Det er det ogsA. Jeg har ikke sett en eneste regnsky i de timene jeg har vaert her. Har bare vaert her i 1 time, sA jeg for komme tilbake til grad av tOrrhet i en senere blog.

Glemte i forrige blog A si at vi mOtte Erik i Buenos Aires. Vi var der jo bare en kveld, sA det var ekstra hyggelig at bAde Erik og Zaid hadde tid til A mOte oss. Vi gikk pA Buenos Aires beste biffsted, og bare det burde jo vaere en oppskrift pA sikker suksess. Vi fikk mer kjOtt en vi noengang hadde fAtt her nede. Thale fikk ca 1 kg kjOtt servert rett pA tallerkenen, og vi andre var ikke langt bak. NAr vi i tillegg har spist masse pOlser til forrett ble det mye mat pA alle mann. Alle delte mellom seg og jeg har ikke vaert sA mett siden jeg konsumerte 1,2 kilo biff pA lOvemaner hjemme i Norge. Vi fortsatt kvelden pA et lokalt vannhull Zaid hadde vaert pA noen ganger fOr. Drinkene satt lOst og stemningen var god. Jeg kom sAgar i snakk med ei jente som hadde de stOrste puppene jeg noengang har sett. Hun satte seg ned ved bordet vArt en liten stund. Det ga Zaid og meg en sjanse til A praktisere spansk, sA alle var fOrnoyde. Vi brOt opp tidlig (kl 0300) da bAde Erik og Zaid hadde skole dagen etter.

jaja. Vi hadde en veldig hyggelig "siste dag i Argentina" igAr. Vi hadde bestemt oss for A dra ut til en ranch og ri. Thale er jo, som de fleste kanskje vet, ei skikkelig hestejente. Det var derfor med en liten klump i magen jeg sa ja til A bli med pA en ridetur. Ranchen var i fjellene ca en time unna Salta. Vi ble mOtt av en noe brisen "Gaucho"(les: hestemann) som skulle fOre oss rundt pA ferden. Som seg hOr og bOr i Argentina kan man ikke ri for man minst har drukket en flaske rodvin. Vi droppet dette. Etter 2 timer med rOdving og grilling(vi var dOve og hverken spiste eller drakk) var det endelig klart for mitt livs ridetur. Jeg fikk den beste hesten fordi jeg var dArligst til A ri. Han ville gallopere hele tiden, og nektet plent A gA saktere en trav. Dette ble litt i skumleste laget for meg, men heldigvis hadde Thale(som var best til A ri) fAtt "GrAgampen) som knapt kunne trave. Vi byttet dermed hest og begge fikk en super opplevelse. Vi red rundt i naturen, og etterhvert som jeg ble komfortabel med livet pA hesteryggen var jeg sugen pA litt mer fart. Siden jeg nA hadde grAgampen var det fint lite A gjOre med det, men jeg fikk i alle fall travet litt. Kanskje like greit, fAr nA har jeg lyst til A ri mer :D Thale galloperte fram og tilbake og var i kjempehumOr. Etter rideturen var det klart for mer vin, men vi droppet dette og da vi hadde planer i Salta.

Den siste kvelden i Salta, og Argentina, ble en smule underlig. Jeg var ikke sA veldig sulten, sA jeg sa meg villig til A dele(!!) en biff med Thale. Det hadde ikke skjedd fOr og kommer nok ikke til A skje igjen. Thale lurte pA om jeg var blitt syk, og det mA man jo si er et legitimt spOrsmAl. Vi hadde masse penger til overs, Sa vi spanderte pA oss noen flasker vin samt en liten forrett.

jeje.. nA skal vi ut A sjekke livet i San Pedro de Atacama.

Lurer pA hva jeg skal spise her...?