En regnvaersdag i Salta..

Hei hei alle sammen!

Naa kommer en liten hilsen fra Salta, en liten by helt nordvest i Argentina. Og her er det bare saa utrolig hyggelig. Her er tempoet langsommere, husene lavere og befolkningen mer avslappet enn det vi er vant til fra lengre soer i dette langstrakte landet. Vi ankom i gaar, svette og slitne etter nye 20 timer tilbrakt paa en buss. Etter en oppfriskende dusj var vi klare for aa utforske vaart nye tilholdsstted. Allerfoerst maatte vi gaa tilbake til bussterminalen for aa sikre oss bussbilletter til Chile. Vi drar inn til San Pedro de Atacama nord i Chile paa soendag. Men fram til da skal vi kose oss i denne lille kolonibyen.

I dag regner det litt saa har i grunn ikke gjort saa mye enda i dag (og klokka er allerede fem paa tre..), men det avkjoelende regnet er faktisk ganske forfriskende, saa vi fortviler ikke. Etterpaa er planen aa ta en taubane opp til en fjelltopp for saa aa gaa ned (hm, det kan bli spennende for hoeydeskrekken min. I verste fall faar jeg lukke oeynene og klamre meg til Harald).

I gaar gikk vi bare rundt i byen her i noen timer og satt oss paa et utrolig hyggelig torv og spiste. Det tok en evighet foer vi fikk maten vaar (Harald spiste selvfoelgelig biff), men det gjorde ikke saa mye for det var saa mye som skjedde rundt paa torvet. Peruanske panfloeytemusikere gledet oss med deres versjoner av "My heart will go on" og diverse andre gamle slagere i samma gata. Akkurat som i Oslo i grunn.. Bare at her stilte de seg rett opp foran oss der vi satt. "jippi!" tenkte Harald "endelig faar vi hoert litt ordentlig musikk her nede! Dette har jeg jommen gledet meg til". Jeg for min del hadde (som jeg i grunn alltid har) et litt mer avholdt forhold til disse floeytemesterne. Foruten musikerne hadde vi gleden av aa beskue en stor lilla dinosaur som underholdt barna (og oss) og diverse andre gateartister. Alt dette kom i tillegg til den "vanlige" people watching" som man jo aldri blir lei av naar man er paa tur.

Oi, naa maa vi visst gaa hvis vi skal faa i oss noe lunsj i dag. Restaurantene stenger her som i Spania rundt klokken fire for den sedvanlige siestaen, saa naa faar vi loepe avgaarde for aa faa i oss litt pasta. Den skal visst vaere eksepsjonelt god.

Skriver snart igjen om hvordan taubanestuntet gaar.

Hasta luego.

Thale og Harald