Vakre, mektige Cataratas de Iguazu!

Har lest gjennom innlegget til min kjaere Harald her, og legger merke til at han er mye mer interessert i aa fortelle om biffer og kasinoer enn det som (i foelge meg) virkelig er verdt aa skrive om. Vi har naa altsaa kommet hjem fra en hektisk, men fantastisk helgetur til Iguazufossene. Helgen startet paa fredag (naturlig nok) med at vi dro rett fra skolen ned til bussterminalen. Saa var det en 16 timers lang busstur foer vi ankom byen Puerto de Iguaxu tidlig paa morgenen. Sjekka inn paa hostellet og satt oss for aa spise frokost. Hadde ikke foer satt oss ned foer himmelen aapnet seg og regnet hoeljet ned akkompanert med buldrende torden. Herlig tenkte jeg. Jeg som er saa glad i tordenvaer og ikke blir redd i det hele tatt.. Og regntoey hadde vi selvfoelgelig ikke med oss, det var jo 38 grader og straalende sol i Buenos Aires da vi dro. Men der satt vi da, i tordenvaeret og saa det tropiske regnet plaske ned og tenkte, "jaja, vi maa dra i dag for vi har ikke tid til aa vente, og vaate blir jo uansett..". Saa vi satt oss i en taxi og dro avgaarde til fossene. Da vi kom fram hadde regnet roet seg betraktelig og det hadde slutta og tordne, saa dagen saa allerede lysere ut. Kom oss inn i parken og tok et lite tog opp til fossene og det som moette oss var en opplevelse som ikke kan beskrives. Fossene gjoer inntrykk paa alle sansene vaare samtidig. For ikke bare er de helt utrolig vakre (og det er de virkelig), men den dundrende lyden av de enorme og mektige vannmassene er nok til aa ta pusten fra deg i seg selv. I tillegg kommer den konstante vanndampen som star som royken fra et baal opp fra fossen sammen med vannspruten som gjoer deg klissvaat. Det er bare helt fantastisk. Over fossen kretset det sikkert hundre oerner av et eller annet slag og med regnskogen som omringer fossene blir det et fantastisk eksempel paa hvor vakker naturen kan vaere. Vi gikk en ovre og nedre trail som viste oss fossene fra forskjellige vinkler og ga oss ulike perspektiv paa hvor fantastiske disse fossene faltisk er.

Etter en stund tittet sola frem og med sola kom turistene, det var da vi merket at det faktisk var flaks at det hadde regnet paa morgenen, for vi hadde gaatt rundt der nesten uforstyrret. Da den stoerste stroemmen med turister kom, tok vi toget videre til neste og siste stopp for aa se en en annen foss somhoerte til de alle, men som vi ikke en gang saa fra der vi var foerst. Omraadet med fosser er saa enormt stort. Det var en km. aa gaa inn til den siste fossen og paa veien dit stoette vi paa baade en cayman (eller noe saant), Harald doepte det bare "den beroemte iguazukrokodillen". Det var kult. Saa ogsaa store ferskvannsfisk av noe slag og en iguana. Gikk inn til nok en flott og mektig foss og ble klissvaate.

Etter dette bestemte vi oss for aa faa opp blodpumpa litt og gikk en tilsammen 8 km. lang (fram og tilbake) trail inn til en liten foss som endte i et naturlig basseng, perfekt for et bad. Harald hoppet uti, men jeg hadde ikke med skift og maatte ta til takke med aa plaske vann paa meg selv. Ble klissvaat igjen, men det toerka jo saa fort (var jo minst 35 grader og sol). Etter aa ha gaatt de 4 km. tilbake i raskt tempo var vi klare for et nytt bad for aa si det saann..

Paa soendag var det tid for min foerste gang i Brasil, da skulle vi se de fabelaktige fossene fra brasiliansk side. Omraadet paa brasiliansk side er mye mindre enn paa argentinsk. Men det er ikke noe mindre vakkert av den grunn. Aa herregud for at syn som moette oss da vi hoppa av bussen og kom fram til starten av stien. Alle fossene i en panoramautsikt uten like med regnbuer som dukket fram i vannmassene. Det var aldeles AMAZING (hehe Kari..)!! Paa denne siden hadde brasilianerne lagd en plattform som bokstavelig talt gikk rett ut i fossen. Ganske spesilt aa staa der ute fullstendig nedsprutet og omsluttet av den evige buldringen fra fossen.

Etter vi var ferdige med aa gaa turen ved fossene tok vi like saa godt en helikoptertur over fossene. Det var noksaa dyrt for en ti minutterstur, men jammen var det verdt det! Jeg satt helt foran ved siden av piloten saa det var bare glass over, under og rundt meg. Helt sykt (og litt skummelt for ei med hoydeskrekk).Fossene var ikke noe mindre imponerende fra lufta. Aa herlige liv!!

Naa er vi tilbake i Buenos Aires og ferdig med foerste dagen av den siste uka med spanskkurs. Naa maser de paa meg om aa slutte paa pcen.

Takk for meg ha det bra til neste gang,

Klem fra Thale