lørdag 31. januar 2009

Livet er igrunn ganske herlig.

Akkurat nA har jeg det igrunn veldig bra. Det ser ut som alt ordner seg med forsikring. Jeg fAr nytt pass pA mandag, og Oystein kommer med alle mulige gadgets nAr han kommer for A besOke oss i Mexico om en liten mAneds tid. Det i seg selv er jo igrunn god nok grunn til A se lyst pA livet, men listen er sA uendelig mye lengre.

Jeg sitter nA i Bariloche, og det er bare helt fantastisk. Vi bor pA et hostell med en fantastisk utsikt. Det er bare hel nylig. Vi spiser frokost mens vi speider mange mil bortover langs sjOer og fjellandskap. Bariloche er jo som dere kanskje har fAtt med dere et slags "trekke mekka". Her fins det turer bAde for stor og liten. Det var jo derfor litt kjedelig at Thale fikk hOydeskrekk pA vei opp pA vAr fOrste trek, men det er jo fint lite A gjOre med. Det har derimot ordnet seg for meg.. Vi mOtte nemlig et meget hyggelig norsk-amerikansk par(Helene og Brendon). De historien om Romeo og Julie til A virke kjedelig. De mOttes i Colombia, og frasen "kjaerlighet ved fOrste blikk" har sjelden blitt brukt mer korrekt. De har reist samme siden og skjebnen ville ha de til at de skulle bo pA samme hostel som oss her i Bariloche. Alt dette er jo vel og bra, men det beste er kanskje at de ogsA er meget glade i A trekke.

Dermed ble det til at jeg ble med de for A trekke Cerro Lopez(for andre gang :D). De som kjenner meg godt, vet kanskje at jeg ikke er i den formen jeg en gang var. Og dette fikk jeg smertelig erfare igAr. Cerro Lopez er 700 hOydemetere stort sett rett opp. Det hjelper heller ikke nAr man gAr med en hardcore kar fra Alaska, og ei norsk skijente. De holdt et forrykende tempo, og en trek som skal ta "2,5 til 3,5" timer ble unnagjort pA 2 timer. Jeg var ganske kjOrt da vi kom til toppen, og jeg kjente at krampa i lAret ikke var langt unna. Det sjukeste med hele greia var nesten at Brendon gjorde trekken i Havaianas(!). Det var tungt og alt det der, men det var definitivt verdt det nAr vi kom til toppen. Utsikten var meget bra og jeg tror aldri en boks tunfisk uten noen tilbehOr har smakt sA godt som det gjorde pA toppen :D Vi var pA toppen litt over en time fOr vi gikk den lange veien ned(ca 15 km). Jeg gikk dermed over 2 mil igAr, og det er jeg faktisk ganske fornOyd med :D. Vi skulle egentlig pA fylla igAr, men jeg var helt utslitt og gikk A la meg klokka 2130.

jeje. Det ble i alle fall en lite oppdatering om hva som skjer her i Bariloche. Idag har vi akkurat sett Man U slA Everton 1-0, og ikveld hAper jeg det blir en tur ut med Helene og Brendon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar