Vakre, herlige Bariloche!

Hei hei alle sammen!!

Naa er vi altsaa kommet oss bort og vekk fra Buenos Aires lurv og leven, vaert en tur innom Argentinas svar paa syden og endelig kommet oss til denne herlige delen av dette landet. Barlichoe er en liten by som ligger i fjellene og ved en nydelig innsjoe i the Lake District, helt paa nordspissen av Patagonia. Og her er det aldeles nydelig! Men dere har kanskje skjoent at vi liker oss her allerede..

Kom hit omtrent midt paa dagen paa tirsdag etter en ca 20 timers lang busstur fra Mar del Plata. Var litt slitne, men hadde faatt sove en del paa bussen, Harald sov i over ni timer saa han var saa uthvilt som han sjelden er. Det var godt aa komme fram for aa si det saann. Turen tok selvfoelgelig fire timer lenger enn den skulle.. Vel fremme moette Bariloche oss med en svaert saa hyggelig taxisjaafoer som stolt viste oss alle de fine strendene ved innsjoen, og vi nikka og smilte. Svaert fornoeyde med aa oppdage at det var muligheter for aa bade i den innbydende innsjoen. Paa stranda i Pinamar (syden) var det ingen av oss som bada for vannet var saa grumsete og ekkelt. Det saa rett og slett ut som om havet hadde samlet all avfoeringen fra alle havets skapninger og sendt det inn paa den stranda hvor vi egentlig skulle bare, saa nei takk! Det var ikke noe stort behov for aa bade heller for det blaaste saa vanvittig mye. Den eneste grunnen maatte vaert aa proeve aa faa av oss noe av det tjukke sandlaget vi ble dekket av paa grunn av den sterke vinden. Nei, Pinamar var ikke som Bariloche.

Her er vannet helt klart, og ferskt og det blaaser bare en deilig lun bris her. Det er ikke sandstrender her da, men smaastein og rullesteiner. Dette gjoer ikke meg noe, man slipper bare aa faa sand overalt. I gaar laa vi paa stranda hele dagen og slikka sol og koste oss. Og da det ble for varmt tok vi en dukkert i det klare kjoelige vannet (er rundt 20 grader). Herlig!! Begge fikk en del farge ogsaa skal sies, selv om Harald sin var litt roedere enn min... hehe.

I bytta vi hostel fra Tangoinn til backpackers 1004 (med Bariloches beste utsikt), og det er det virkelig. Etter husbyttet skulle vi avgaarde paa vaar foerste fjelltrekking. Maatte vente over en time paa en forsinka buss for saa aa maatte staa i femtiminutter paa kronglete vei, men det gikk bra. Vel framme, faktisk litt vel for vel framme (vi hadde kjoert for langt med bussen) bega vi oss ut paa de 3 km. tilbake til dit vi egentlig skulle ha begynt oppstigningen. Slapp aa gaa saa veldig langt da for to prester fra Buenos Aires plukka oss opp etter veien og kjoerte oss dit vi egentlig skulle gaatt av.

Saa var det paa tide med fjelltur! Jippi!! Og oppover gikk det med engang! Underlaget var loes sand med loese steiner som sklei ut overalt og man maatte holde seg fast i roetter og dra seg opp noen steder. Dette var ikke som norsk fjellheim nei. Maa innroemme at jeg var litt skuffa.. men gikk naa oppover - til vi kom ut av skogen og til et opnere omraade. Da saa jeg hvor bratt og langt det var ned, og stivna helt. Den fordoemte hoeydeskrekken min tok fullstendig over og jeg ble bare kjemperedd. Stakkars Harald visste ikke helt hva han skulle gjoere. Vi var jo ikke kommet 30 minutter avgaarde paa en 3 og en halv times oppstigning. Harald loep litt oppover i loeypa for aa se om stien forandret seg, mens jeg laa aa klamret meg fast i noen steiner. Aldeles latterlig, men saann er det naa en gang. Harald kom tilbake med konklusjonen at vi burde gaa ned igjen, for stien ble heller verre og brattere enn noe annet. Saa da var det bare aa stable seg paa beina, se kontant ned i bakken og gaa som ei aattiaar gammal kjerring ned samme stien som vi kom. Mens jeg selvfoelgelig tviholdt i haanda til Harald. Fett!! Humoeret var ikke akkurat paa topp kan du si. Aldeles utmanoevrert av hoeydeskrekken og foelte meg rett og slett ganske ubrukelig. Men tre og en halv time opp og to timer ned igjen hadde vaert et mye verre mareritt for meg.

Saa naa er jeg her paa en internettcafe og faar skrevet litt i stedet. Gleder meg til vi skal tilbake til hostellet vaart med den vakre utsikten fra balkongen, tror nesten vi maa sitte der aa spise middag mens vi koser oss med en kald quilmes.

I morgen tror jeg vi skal leie sykler og sykle rundt innsjoen i stedet for aa begi oss ut paa noe mer trekking i fjellene her..

Ciao alle sammen!

og det er forresten hyggelig med tilbakemeldinger og/eller en mail i ny og ne. Savner dere vetts..

Masse klemmer fra Thale og Harald