Paaske i Antigua

Hei hei.

Og god paaske paa etterskudd. Burde kanskje skrevet en paaskeblogg foer i og med at det meste av denne bloggen kommer til aa omhandle denne religioese hoeytid, men alle inntrykkene, prosesjonene og menneskene slet oss aldeles ut. Saa dermed kommer paaskemailen og hilsenen naa, litt paa etterskudd.

Paaske i Antigua er, for de som ikke har skjoent, ikke som paaske andre steder. I hvertfall ikke i Norge. Paaskefjellet og rottefellabindinger var fjernt fra feiringen i vakre, katolske Guatemala. Vi ankom Antigua onsdag 7. april. klare og spente paa den sagnomsuste paaskefeiringen i selveste Antigua. Byen som moette oss da vi kom kjoerende inn i den svaert trange og stappfulle shuttlebussen, var en utrolig vakker og velholdt by fra kolonitiden her i Guatemala. Husene var lave og fargerike og titt og ofte kom man over deler av mektige, gamle bygninger som desverre ble oedelagt i et massivt jordskjelv for 100 aar siden. Paa veggene var det hengt opp lilla vaapenskjold som ga oss en pekepinn paa hva vi hadde i vente. Menn og barn i lange lilla tunikaer (ala aar 1000 eller 0) og hvite flagrende "toerkler" paa hodet vandret i gatene, klare til aa bidra i de mange prosesjonene som skulle prege bybildet i Antigua i dagene som fulgte.

Vi hoppa av shuttlebussen i sentrum, men satte oss fort inn igjen etter aa ha avtalt med sjaafoeren vaar at han skulle kjoere oss til den lille byen San Juan del Obispo i utkanten av Antigua. Turen tok bare 5 minutter etter at han hadde kommet seg ut av selveste Antigua, men allerede paa onsdag var det MANGE mennesker i denne ellers saa fredelige byen. Vi kom naa fram til Hostal de Obispo og Ebertho som tok i mot oss med aapne armer. Vi ble kjoert av Eberthos far inn til Antigua hvor vi tilbragte resten av kvelden. Inne i byen fant vi et annet sted aa bo, til en litt dyrere penge, men dersom man regner med taxiutgiftene til og fra San Juan gikk det opp i opp. Det var selvfoelgelig ikke like hyggelig som hos Ebertho (det er det ingen steder som er), men det ble utvilsomt mye enklere for oss. Tuctucturen hjem fra Antigua den kvelden tok trekvarter, og det var foer alle menneskene hadde kommet til byen (de kom torsdag og fredag). Tynget ned av daarlig samvittighet fortalte vi den smilende Erbertho at vi bare kom til aa bo hos han en natt og at vi var veldig lei oss for det. Men Erbertho ble ikke sur, tvert i mot syns han det hoertes veldig lurt ut og at det var jo saa vakkert i Antigua de neste dagene. Han spurte ogsaa om vi var paa facebook og at vi maatte legge han til der. Herlige, soete Erbertho.

Torsdagen startet med en deilig tradisjonell frokost tilbredt av Erberthos mor, egg og broed, tomater og stekte bananer, og saa mye te og kaffe vi kunne drikke. Etter frokost lata vi oss med Robin Hood, tyvenes prins mens vi ventet paa "bussen" (som viste seg aa vaere en personbil) som skulle hente oss klokken to og kjoere oss til vaart nye hjem i Antigua. Erbertho hadde selvfoelgelig kabeltv og to godstoler vi kunne slappe av i.

Det nye stedet, Posada el Viajero (The Travelers Hostal) var langt fra like koselig, og luktet litt kattetiss, men det var sentralt og derfor aa foretrekke.

Det var mange mennesker i Antigua naa. En herlig blanding av smaa mayaindianere og hoeye turister som rava fem hoder over dem i alle aldre, farger og fasonger. Det var en foelelse av folkefest i gatene og en konstant eim av roekelse i lufta. Blandet inn med lokale og tilreisende saa vi stadig flere kledd i drakter fra Jesu tid. Det tok ikke lang tid foer vi forstod hva disse utkleddes oppgave var. De var nemlig baererne. Og med baererne mener jeg virkelig baererne. De bar nemlig enorme, hm hva skal jeg kalle dem.., "vogner" (uten hjul selvfoelgelig) paa skuldrene sine. Disse enorme "vognene" var vakkert utsmykket med blomster og diverse pynt som omkranset Jesus eller Maria i menneskestoerrelse med motiv fra de ulike dagene i paaskeuka for over 2000 aar siden. Selve gatene var dekket av store, vakre blomstermosaikker, lagd kun for at prosesjonene skulle ha noe fint aa traakke paa. Alle prosesjoenen var foroevrig akkompagnert av et korps med smokingkledde menn.

Klokken 03.00 natten mellom skjaertorsdag og langfredag var det duket for en av de viktigste begivenhetene i Semana Santa (den hellige uken). Da stod vi sammen med den halvdelen av Antiguas davaerende befolkning som ikke hadde vaert med paa tidenes sjoeslag, og presset oss fram for aa faa den beste plassen i kirken, noe som ikke akkurat er vanlig oppfoersel for meg. Vel inne i kirken var vi vitne til noe som var mer som et rollespill og regne enn en gudstjeneste. Vi visste det kom til aa bli bra da romerske soldater (ala Asterix og Obelix) masjerte med hoeye trommer inn i kirken og kom med beskjed fra Pontius Pilatus om at Jesus var funnet skyldig og skulle henges paa korset (skjoente ikke hele befalingen da spansken ikke er helt 100%). Etter beskjeden fra romerne ble en diger "vogndings" loeftet opp og Jesus med korset paa ryggen ble baaret ut av kirken akkompagnert av skjebnesymfonien spilt av de evigspillende korpsmusikerne. Det var faktisk ganske spesielt. Etter den 20 minutters marsjen ut av kirken (det gaar ikke saa fort naar 100 mann skal baere flere tonn vogn), var det tid for jomfru Marias marsj etter sin doedsdoemte soenn. Hun var vakker og lidende og tronet oppaa en like stor "vogn" som sin soenn. Men Maria ble baaret av bare kvinner, alle kledd i svart.

Jesus, Maria og korpset skulle fortsette sin vandring i flere timer rundt Antigua, men Harald og jeg gikk hjem for aa faa oss litt soevn foer korsfestelsen dagen etter.

Klokken tolv langfredag var det klart for korsfestelse. Og som trofaste turister troppet vi opp med videokamera og digitalkamera en god halvtime foer det hele skulle begynne. Selvfoelgelig faar vi beskjed om at det er gudstjenesten inne i kirken som begynner klokken tolv og at det ikke vil vaere noe action utenfor foer i hvertfall ett. Saa vi setter oss ned paa en fortauskant rett foran det tomme korset og venter. Selve korsfestelsen foregaar med mye mer respekt og aerefrykt enn hva som var tilfellet 2000 aar siden. Jesus ble nemlig baaret ut paa en baare hvor han laa paa silkeputer foer de spikret han fast, tok paa han tornekronen og heiste opp korset. Det saa likevel noe morbid og aldeles grusomt ut. Skjoenner ikke helt meningen med aa paafoere han denne lidelsen aar etter aar. Jeg skulle tro at engang var nok, men den teatralske virkningen var flott, og for en traust ateistisk nordmann som meg selv var det en meget spesiell opplevelse. Resten av langfredag var fullstappet av ulike prosesjoener av forskjellig slag.

Loerdag og paaskeaften var hviledag i Antigua, og Harald som hadde vaert syk siden mandag noet aa kunne ligge i sengen hele dagen. Paa kvelden gikk vi paa en genial restaurant som viste filmer paa storskjerm og hvor man satt i behagelige sofaer med masse puter. Vi saa hele tre filmer foer vi gikk hjem. Soendag var vi klare for litt mer paaskekos og aa finne den tomme graven til Jesus, men etter aa spurt flere som stod i turistinformasjonsbaasene og faatt masse fine svar, men ingen stemte, maatte vi til slutt gi opp. Vi gikk og spiste biff et sted hvor alle kelnerne var kledd opp i renesanssedrakter i stedet. Plutselig fikk Harald litt matlyst likevel gitt.

Naa er vi i en liten by, Panajachel, ved innsjoen Lago de Atitlan. Det er en vakker, blaa innsjoe omkranset av sju spisse og noe aktive vulkaner.

Guatemala er vakkert!

Haaper ingen har faatt lesekrampe naa.

Hadde vaert hyggelig aa hoere om paaskefeiringen deres ogsaa.

Paa fredag drar vi til Equador.

Klem fra Thale.

Ps. Harald er heldigvis mye bedre i dag. Det hjalp med hestekuren han fikk paa apoteket..

Pps. Her er forresten en link til en youTube-snutt fra feiringen i Antigua http://www.youtube.com/watch?v=0ySYuhExiFU