Blir en kort blog, da vi skal ut A spise snart. Vi har nA vaert 2 netter i Mexico og det er helt fantastisk.
Startet med et hyggelig gjensyn med min gode venn Oystein. Han var pA hostellet da vi kom, og stod og trippet for A Onske oss velkommen. Vi var alle trOtte og gikk A la oss nesten med en gang.
Torsdagen gikk stort sett med til sightseeing Centro Historico, som er der vi bor. SA masse gamle bygninger og drakk litt godt mexicansk Ol.
Idag har vi vaert pA sightseeing hele dagen. Det har vaert utrolig interressant. Har stort sett dreiet seg om gamle indianeruiner. Vaert uhyre interressant, og vi har kost oss hele veien.
Vi fikk smake pA en UTROLIG god tequila. De som kjenner meg godt vet at jeg helst styrer unna dette brygget, men det jeg smakte pA idag er faktisk av en annen verden. Har kjOpt meg en flaske som nok ikke holder lenger enn til uttpA morrakvisten imorra. Vi fikk ogsA pulque og mezcal. Av disse var pulque min favoritt. Mezcal var vondt, og smakte som tequilaen hjemme i norge. Etter spritsmaking, var det klart for A bestige 2 enorme pyramider. Den stOrste var bare litt mindre en Cheops pyramiden, men det var visst umulig A se med det blotte Oye.
Imorra (laurdag) reiser vi til stranda. Bussen tar 15 timer, men det er vi jo vant til.
Hurra hurra. Det var alt for denne gang.
Neste gang kommer Thale med et MEGET utfyllende innlegg. Jeg kjenner jeg gleder meg allerede!
fredag 27. februar 2009
mandag 23. februar 2009
Kommenter ivei
NA er det bare A kommentere ivei. Vi har hOrt fra mange at de ikke har klart A kommentere uten A mAtte registrere en konto. NA er det forandret, sA om man Onsker A kommentere er det bare nA A velge "Navn/nettverksadresse" og vips fAr man lagt ut en kommentar.
Vi synes det er veldig moro med kommentarer, sA om du har noe A si, Ikke nOl!
Vi synes det er veldig moro med kommentarer, sA om du har noe A si, Ikke nOl!
søndag 22. februar 2009
Hmm.. sA var vi tilbake i SOr Amerika.
Det stemmer. Vi er nA tilbake i sOr Amerika. Hvor har vi vaert?
- Vi har vaert i Norge.
Det har seg nemlig slik at tirsdag den 10. februar fikk jeg(Harald) beskjed om at min bestefar hadde gAtt bort. Etter det gikk det slag i slag og vi var hjemme i Norge pA fredag den 13. Begravelsen var pA tirsdag den 17, og vi hadde fly tilbake til Chile den 20. NA har jeg igrunn ikke tenkt til A bruke mer tid pA det i denne bloggen, men heller fokusere pA det lille vi har opplevd etter vi kom tilbake til Chile og framtiden.
Jeg hadde selvfOlgelig prOvd A sjekke oss inn med nOdutgangplasser fra Paris til Santiago. Det skulel vise seg vanskeligere enn vi hadde regnet med. Harald ringte til og med KLMs kundeservice flere ganger, og fikk beskjed om at dette ikke kunen fikses over internett, men mAtte fikses ved innsjekkingskranken. Han sa dog at han hadde lagt inn en forespOrsel om at vi skulle fA disse plassene. Dermed troppet opp fulle av forventninger pA Torp flyplass fredag ettermidag. De av dere som tenker at det umulig kan vaere verdt bryderiet bare for A fA sitte ved nOdutgang, er neppe en cm over 180. Det har alt A si pA en 14 timers flytur.
Nuvel.. Vi gikk hApefulle bort i innsjekkingskranken, og ikke fOr vi hadde sagt navnene vAre begynte problemene. Jeg hadde pA en eller annen mAte klart A fOkke opp noe ganske grundig. Det gikk nemlig ikke ann A sjekke oss inn. Dama i skranken var ikke akkurat glad for de probleme vi lagde, sA hu sendte oss til en kollega som hadde mer peil. Dette hjalp heller ingenting, og etter noen telefoner fikk hun i alle fall sjekket oss inn til Amsterdam. Vi fikk beskjed om at vi mAtte snakke med KLM super service der, da de hadde noen muligheter Torp flyplass ikke hadde.
I Amsterdam fikk vi de samme beskjedene. De fikk sjekket oss inn til Paris, men ikke fra Paris til Santiago. Vi mAtte sjekke oss inn der pA nytt. Da vi bare hadde en time, var dette noe stress. Dette forstod selvsagt KLM, og de var meget hjelpsomme. De prOvde A ringe Air France i Paris og forklare situasjonen, men det skulle vise seg umulig for en stakkars nederlender A sjekke inn 2 nordmenn inn pA en Fransk avgang fra Frankeriget. Dermed ble vi nOdt til A stresse max i Paris. Vi hadde for lengst gitt opp nOdutgangsplassene, og da vi omsider fant fram til innsjekkingskranken i Paris var egentlig innsjekkingen stengt. Etter litt buldring fra min side, fikk vi til slutt sjekke inn. Jeg spurte selvfOlgelig om nOdutgangsplass, og fikk beskjed om at de nok var tatt allerede. Jeg spurte sA om det var mulig A fA sitte sammen, og etter mye om og men sa hun "joda, det skulle hun fA til".
Vi var pA dette tidspunkt ganske lei av Air France, men hadde ikke tid til A bry oss mye med det. Vi mAtte nemlig lOpe, da det stod "Boarding" pA flyet vArt. Vi kom oss fram til gaten og bordet flyet som en av de siste passasjerene. Og der ventet en meget hyggelig overraskelse. Da vi kom til setene vAre fant vi nemlig ut at vi var satt ved nOdutgang! Hurra Hurra!
Flyturen gikk da som en lek og vips var vi framme i Chile.
Til til Valparaiso gikk meget smertefritt. Dette skyldes at vi mOtte en jumbojet pilot som var pA vei til huset sitt i Vina del Mar(som er et palestinsk steinkast fra Valparaiso). Han hjalp oss pA bussen og forklarte oss ett og annet om Chile. Han snakket meget godt engelsk, og anbefalte oss masse lokale matretter samt resturanter. Han anbefalte oss til og med noen steder i Mexico.
Da vi fant hostellet vArt merket jeg med en gang at jeg hadde vaert lur da jeg ga Thale ansvaret for A booke hostel her. Hun har funnet det koseligste hostellet i hele Valparaiso. Det er det ingen tvil om. Vi bor nA pA Milleniumhouse Hostel. Det er som sagt meeeget trivelig. SjOmaten her i Valparaiso er ogsA helt fantastisk. Jeg har spist fisk ved 2 anledninger, og begge var helt fantastiske.
Imorra skal vi pA dagstur til Vina del Mar og sjekke ut noen lokale vannhull vAr pilotvenn anbefalte oss. Deretter gAr turen inn til Santiago for A ta flyet til Mexico. Der mOter vi Oystein, og det tror jeg blir meget hyggelig.
Velvel. Dette ble en lang blogg om ganske lite. Men det er jo en stund siden sist, sA da tenkte jeg det bare var A kline til.
- Vi har vaert i Norge.
Det har seg nemlig slik at tirsdag den 10. februar fikk jeg(Harald) beskjed om at min bestefar hadde gAtt bort. Etter det gikk det slag i slag og vi var hjemme i Norge pA fredag den 13. Begravelsen var pA tirsdag den 17, og vi hadde fly tilbake til Chile den 20. NA har jeg igrunn ikke tenkt til A bruke mer tid pA det i denne bloggen, men heller fokusere pA det lille vi har opplevd etter vi kom tilbake til Chile og framtiden.
Jeg hadde selvfOlgelig prOvd A sjekke oss inn med nOdutgangplasser fra Paris til Santiago. Det skulel vise seg vanskeligere enn vi hadde regnet med. Harald ringte til og med KLMs kundeservice flere ganger, og fikk beskjed om at dette ikke kunen fikses over internett, men mAtte fikses ved innsjekkingskranken. Han sa dog at han hadde lagt inn en forespOrsel om at vi skulle fA disse plassene. Dermed troppet opp fulle av forventninger pA Torp flyplass fredag ettermidag. De av dere som tenker at det umulig kan vaere verdt bryderiet bare for A fA sitte ved nOdutgang, er neppe en cm over 180. Det har alt A si pA en 14 timers flytur.
Nuvel.. Vi gikk hApefulle bort i innsjekkingskranken, og ikke fOr vi hadde sagt navnene vAre begynte problemene. Jeg hadde pA en eller annen mAte klart A fOkke opp noe ganske grundig. Det gikk nemlig ikke ann A sjekke oss inn. Dama i skranken var ikke akkurat glad for de probleme vi lagde, sA hu sendte oss til en kollega som hadde mer peil. Dette hjalp heller ingenting, og etter noen telefoner fikk hun i alle fall sjekket oss inn til Amsterdam. Vi fikk beskjed om at vi mAtte snakke med KLM super service der, da de hadde noen muligheter Torp flyplass ikke hadde.
I Amsterdam fikk vi de samme beskjedene. De fikk sjekket oss inn til Paris, men ikke fra Paris til Santiago. Vi mAtte sjekke oss inn der pA nytt. Da vi bare hadde en time, var dette noe stress. Dette forstod selvsagt KLM, og de var meget hjelpsomme. De prOvde A ringe Air France i Paris og forklare situasjonen, men det skulle vise seg umulig for en stakkars nederlender A sjekke inn 2 nordmenn inn pA en Fransk avgang fra Frankeriget. Dermed ble vi nOdt til A stresse max i Paris. Vi hadde for lengst gitt opp nOdutgangsplassene, og da vi omsider fant fram til innsjekkingskranken i Paris var egentlig innsjekkingen stengt. Etter litt buldring fra min side, fikk vi til slutt sjekke inn. Jeg spurte selvfOlgelig om nOdutgangsplass, og fikk beskjed om at de nok var tatt allerede. Jeg spurte sA om det var mulig A fA sitte sammen, og etter mye om og men sa hun "joda, det skulle hun fA til".
Vi var pA dette tidspunkt ganske lei av Air France, men hadde ikke tid til A bry oss mye med det. Vi mAtte nemlig lOpe, da det stod "Boarding" pA flyet vArt. Vi kom oss fram til gaten og bordet flyet som en av de siste passasjerene. Og der ventet en meget hyggelig overraskelse. Da vi kom til setene vAre fant vi nemlig ut at vi var satt ved nOdutgang! Hurra Hurra!
Flyturen gikk da som en lek og vips var vi framme i Chile.
Til til Valparaiso gikk meget smertefritt. Dette skyldes at vi mOtte en jumbojet pilot som var pA vei til huset sitt i Vina del Mar(som er et palestinsk steinkast fra Valparaiso). Han hjalp oss pA bussen og forklarte oss ett og annet om Chile. Han snakket meget godt engelsk, og anbefalte oss masse lokale matretter samt resturanter. Han anbefalte oss til og med noen steder i Mexico.
Da vi fant hostellet vArt merket jeg med en gang at jeg hadde vaert lur da jeg ga Thale ansvaret for A booke hostel her. Hun har funnet det koseligste hostellet i hele Valparaiso. Det er det ingen tvil om. Vi bor nA pA Milleniumhouse Hostel. Det er som sagt meeeget trivelig. SjOmaten her i Valparaiso er ogsA helt fantastisk. Jeg har spist fisk ved 2 anledninger, og begge var helt fantastiske.
Imorra skal vi pA dagstur til Vina del Mar og sjekke ut noen lokale vannhull vAr pilotvenn anbefalte oss. Deretter gAr turen inn til Santiago for A ta flyet til Mexico. Der mOter vi Oystein, og det tror jeg blir meget hyggelig.
Velvel. Dette ble en lang blogg om ganske lite. Men det er jo en stund siden sist, sA da tenkte jeg det bare var A kline til.
mandag 9. februar 2009
Aah, jeg liker San Pedro!
Hola Chicos!!
Naa er vi jo som dere sikkert har faatt med dere i Chile og San Pedro de Atacama. Harald fikk jo ut litt frustrasjon over grenseovergangen mellom Argentina og Chile i bloggen i gaar. Det han ikke nevnte var hvor fantastisk vakker bussturen gjennom og over Andesfjellene mellom de to landene var. En av grunnene til at han ikke skrev dette kan vaere at han stort sett sov hele tiden og foerst vaaknet da vi stoppet paa grensa. Utsikten over Andesfjellene var rett og slett spektakulaer. Maatte dunke Harald i sida naar det var paa det peneste, men han bare dukket saavidt opp fra sovebrillene sine og grynta et eller annet til svar og lukket seg inne igjen.
Men for all del, aa vente paa grensa var kjedelig, og lufta var saa tynn. Paa det hoyeste over fjellene var vi paa 4170 m.o.h. Saa hjertet dunket ekstra fort da vi stod i koe i varmen (det var saa sykt varmt) paa grensa.
I dag nyter vi den foerste hele dagen i San Pedro. Jeg maa bare si at San Pedro overgaar alle mine forventninger. Det er bare saa utrolig hyggelig her i denne oasen i verdens toerreste oerken. Minner meg litt om Kardemommeby faktisk. Politiet her er like vennlige som politimester Bastian. Det eneste jeg har sett de gjoere er aa gaa rundt og smile blidt og ta bilder for turistene. Ellers er hele stemningen her saa avslappende og koselig. “Byen” er full av smaa hyggelig vannhull og en blanding av svaert imoetekommende chilenere og veldig foroeyde turister. Det bare maa bli bra det.
Det er en ting jeg har aa utsette paa folk her i San Pedro. Det er deres villighet til alltid aa gi deg veibeskrivelser, selv om de ikke vet hvor det er!! I dag brukte vi ca. 2-3 timer paa aa finne en turoperatoer som holdt til fem minutter unna der vi bor (og hvor ekskursjonen startet..). Var litt frustrasjon ute aa gikk etter at de sendte oss avgaarde i motsatt retning av der vi hadde spurt fem minutter foer, for TIENDE gang!! Vi fant naa fram til slutt og fikk booka tur til i morra. Da skal vi opp til over 4000 meters hoeyde for aa sjekke ut noen geysirer og bade i varmekilder, det blir nok godt for det er visst mellom 10 og 15 minus grader der oppe. Ganske utrolig aa forestille seg her vi er paa over 2000 meter og har rundt 25-30 grader..
Harald spiste forresten biff i gaar ogsaa for de som lurte paa det, det var til og med en av de beste han har faatt paa tur. I kveld har vi faatt beskjed om at vi hverken skal spise roedt kjoett eller drikke alkohol pga. Hoydeforskjellen i morra. Ae glaer mae!!
Oioi, naa glemte jeg meg nesten bort. Dere sitter jo sikkert hjemme og lurer mest av alt paa hvordan det gikk med meg og taubanestuntet mitt, ogsaa glemmer jeg nesten aa skrive om det. For noe tull. Man gjemmer det beste til slutt vettu. Joda, taubane skulle vi ta, helt til toppen av et hoeyt fjell (i hvertfall hoeyt nok..) i en liten “kurv” som er festa i noen traaer som drar kurven oppover. Er det rart man er litt skeptisk? Men jeg overvant all frykt aa satte meg inn, og kom meg helt opp med opne oeyne (saa meg ikke bakover da, der utsikten var). Nedover var verre for da ville Harald sitte “riktig” vei, men Modige Thale hopper inn nok engang. Fast bestemt paa aa overvinne denne hindringen. “Trygt” plassert i kurven vaar holdt jeg et fast grep i Harald og holdt oynene godt lukket hele veien ned. Kom bare et par taarer. Jada!! Hoeydeskrekk jeg?? Nei for no tull!!
Hasta luego.
Love you all.
Klaem fra Thalevante (Harald klemmer ogsaa).
Naa er vi jo som dere sikkert har faatt med dere i Chile og San Pedro de Atacama. Harald fikk jo ut litt frustrasjon over grenseovergangen mellom Argentina og Chile i bloggen i gaar. Det han ikke nevnte var hvor fantastisk vakker bussturen gjennom og over Andesfjellene mellom de to landene var. En av grunnene til at han ikke skrev dette kan vaere at han stort sett sov hele tiden og foerst vaaknet da vi stoppet paa grensa. Utsikten over Andesfjellene var rett og slett spektakulaer. Maatte dunke Harald i sida naar det var paa det peneste, men han bare dukket saavidt opp fra sovebrillene sine og grynta et eller annet til svar og lukket seg inne igjen.
Men for all del, aa vente paa grensa var kjedelig, og lufta var saa tynn. Paa det hoyeste over fjellene var vi paa 4170 m.o.h. Saa hjertet dunket ekstra fort da vi stod i koe i varmen (det var saa sykt varmt) paa grensa.
I dag nyter vi den foerste hele dagen i San Pedro. Jeg maa bare si at San Pedro overgaar alle mine forventninger. Det er bare saa utrolig hyggelig her i denne oasen i verdens toerreste oerken. Minner meg litt om Kardemommeby faktisk. Politiet her er like vennlige som politimester Bastian. Det eneste jeg har sett de gjoere er aa gaa rundt og smile blidt og ta bilder for turistene. Ellers er hele stemningen her saa avslappende og koselig. “Byen” er full av smaa hyggelig vannhull og en blanding av svaert imoetekommende chilenere og veldig foroeyde turister. Det bare maa bli bra det.
Det er en ting jeg har aa utsette paa folk her i San Pedro. Det er deres villighet til alltid aa gi deg veibeskrivelser, selv om de ikke vet hvor det er!! I dag brukte vi ca. 2-3 timer paa aa finne en turoperatoer som holdt til fem minutter unna der vi bor (og hvor ekskursjonen startet..). Var litt frustrasjon ute aa gikk etter at de sendte oss avgaarde i motsatt retning av der vi hadde spurt fem minutter foer, for TIENDE gang!! Vi fant naa fram til slutt og fikk booka tur til i morra. Da skal vi opp til over 4000 meters hoeyde for aa sjekke ut noen geysirer og bade i varmekilder, det blir nok godt for det er visst mellom 10 og 15 minus grader der oppe. Ganske utrolig aa forestille seg her vi er paa over 2000 meter og har rundt 25-30 grader..
Harald spiste forresten biff i gaar ogsaa for de som lurte paa det, det var til og med en av de beste han har faatt paa tur. I kveld har vi faatt beskjed om at vi hverken skal spise roedt kjoett eller drikke alkohol pga. Hoydeforskjellen i morra. Ae glaer mae!!
Oioi, naa glemte jeg meg nesten bort. Dere sitter jo sikkert hjemme og lurer mest av alt paa hvordan det gikk med meg og taubanestuntet mitt, ogsaa glemmer jeg nesten aa skrive om det. For noe tull. Man gjemmer det beste til slutt vettu. Joda, taubane skulle vi ta, helt til toppen av et hoeyt fjell (i hvertfall hoeyt nok..) i en liten “kurv” som er festa i noen traaer som drar kurven oppover. Er det rart man er litt skeptisk? Men jeg overvant all frykt aa satte meg inn, og kom meg helt opp med opne oeyne (saa meg ikke bakover da, der utsikten var). Nedover var verre for da ville Harald sitte “riktig” vei, men Modige Thale hopper inn nok engang. Fast bestemt paa aa overvinne denne hindringen. “Trygt” plassert i kurven vaar holdt jeg et fast grep i Harald og holdt oynene godt lukket hele veien ned. Kom bare et par taarer. Jada!! Hoeydeskrekk jeg?? Nei for no tull!!
Hasta luego.
Love you all.
Klaem fra Thalevante (Harald klemmer ogsaa).
søndag 8. februar 2009
Ferdig med Argentina, Chile stAr for tur
Vi har idag krysset grensen mellom Argentina og Chile. Det skulle vise seg A bli en prOvelse. Det viste seg nemlig at grensekontrollen ut av Argentina er det tregeste jeg noengang har vaert med pA. Vi satt inne i bussen i 3(tre) timer mens vi ventet pA tur. Hvor mange busser var foran oss kan man jo spOrre seg.... det ville kanskje vaere naturlig A tro minst 50. Men neida. Det var 2 busser foran oss i kOen. Max 100 personer. Likevel tar det 3 timer inne i bussen, og 1 time fra vi fAr gA ut av bussen til vi igjen er pA veien....
jaja. Jeg mAtte bare fA det ut. Er ikke som det effektive norske systemet jeg er vant til. Nok om det. Vi er nA kommet til San Pedro de Atacama. Det ryktes A vaere verdens tOrreste Orken. Det er det ogsA. Jeg har ikke sett en eneste regnsky i de timene jeg har vaert her. Har bare vaert her i 1 time, sA jeg for komme tilbake til grad av tOrrhet i en senere blog.
Glemte i forrige blog A si at vi mOtte Erik i Buenos Aires. Vi var der jo bare en kveld, sA det var ekstra hyggelig at bAde Erik og Zaid hadde tid til A mOte oss. Vi gikk pA Buenos Aires beste biffsted, og bare det burde jo vaere en oppskrift pA sikker suksess. Vi fikk mer kjOtt en vi noengang hadde fAtt her nede. Thale fikk ca 1 kg kjOtt servert rett pA tallerkenen, og vi andre var ikke langt bak. NAr vi i tillegg har spist masse pOlser til forrett ble det mye mat pA alle mann. Alle delte mellom seg og jeg har ikke vaert sA mett siden jeg konsumerte 1,2 kilo biff pA lOvemaner hjemme i Norge. Vi fortsatt kvelden pA et lokalt vannhull Zaid hadde vaert pA noen ganger fOr. Drinkene satt lOst og stemningen var god. Jeg kom sAgar i snakk med ei jente som hadde de stOrste puppene jeg noengang har sett. Hun satte seg ned ved bordet vArt en liten stund. Det ga Zaid og meg en sjanse til A praktisere spansk, sA alle var fOrnoyde. Vi brOt opp tidlig (kl 0300) da bAde Erik og Zaid hadde skole dagen etter.
jaja. Vi hadde en veldig hyggelig "siste dag i Argentina" igAr. Vi hadde bestemt oss for A dra ut til en ranch og ri. Thale er jo, som de fleste kanskje vet, ei skikkelig hestejente. Det var derfor med en liten klump i magen jeg sa ja til A bli med pA en ridetur. Ranchen var i fjellene ca en time unna Salta. Vi ble mOtt av en noe brisen "Gaucho"(les: hestemann) som skulle fOre oss rundt pA ferden. Som seg hOr og bOr i Argentina kan man ikke ri for man minst har drukket en flaske rodvin. Vi droppet dette. Etter 2 timer med rOdving og grilling(vi var dOve og hverken spiste eller drakk) var det endelig klart for mitt livs ridetur. Jeg fikk den beste hesten fordi jeg var dArligst til A ri. Han ville gallopere hele tiden, og nektet plent A gA saktere en trav. Dette ble litt i skumleste laget for meg, men heldigvis hadde Thale(som var best til A ri) fAtt "GrAgampen) som knapt kunne trave. Vi byttet dermed hest og begge fikk en super opplevelse. Vi red rundt i naturen, og etterhvert som jeg ble komfortabel med livet pA hesteryggen var jeg sugen pA litt mer fart. Siden jeg nA hadde grAgampen var det fint lite A gjOre med det, men jeg fikk i alle fall travet litt. Kanskje like greit, fAr nA har jeg lyst til A ri mer :D Thale galloperte fram og tilbake og var i kjempehumOr. Etter rideturen var det klart for mer vin, men vi droppet dette og da vi hadde planer i Salta.
Den siste kvelden i Salta, og Argentina, ble en smule underlig. Jeg var ikke sA veldig sulten, sA jeg sa meg villig til A dele(!!) en biff med Thale. Det hadde ikke skjedd fOr og kommer nok ikke til A skje igjen. Thale lurte pA om jeg var blitt syk, og det mA man jo si er et legitimt spOrsmAl. Vi hadde masse penger til overs, Sa vi spanderte pA oss noen flasker vin samt en liten forrett.
jeje.. nA skal vi ut A sjekke livet i San Pedro de Atacama.
Lurer pA hva jeg skal spise her...?
jaja. Jeg mAtte bare fA det ut. Er ikke som det effektive norske systemet jeg er vant til. Nok om det. Vi er nA kommet til San Pedro de Atacama. Det ryktes A vaere verdens tOrreste Orken. Det er det ogsA. Jeg har ikke sett en eneste regnsky i de timene jeg har vaert her. Har bare vaert her i 1 time, sA jeg for komme tilbake til grad av tOrrhet i en senere blog.
Glemte i forrige blog A si at vi mOtte Erik i Buenos Aires. Vi var der jo bare en kveld, sA det var ekstra hyggelig at bAde Erik og Zaid hadde tid til A mOte oss. Vi gikk pA Buenos Aires beste biffsted, og bare det burde jo vaere en oppskrift pA sikker suksess. Vi fikk mer kjOtt en vi noengang hadde fAtt her nede. Thale fikk ca 1 kg kjOtt servert rett pA tallerkenen, og vi andre var ikke langt bak. NAr vi i tillegg har spist masse pOlser til forrett ble det mye mat pA alle mann. Alle delte mellom seg og jeg har ikke vaert sA mett siden jeg konsumerte 1,2 kilo biff pA lOvemaner hjemme i Norge. Vi fortsatt kvelden pA et lokalt vannhull Zaid hadde vaert pA noen ganger fOr. Drinkene satt lOst og stemningen var god. Jeg kom sAgar i snakk med ei jente som hadde de stOrste puppene jeg noengang har sett. Hun satte seg ned ved bordet vArt en liten stund. Det ga Zaid og meg en sjanse til A praktisere spansk, sA alle var fOrnoyde. Vi brOt opp tidlig (kl 0300) da bAde Erik og Zaid hadde skole dagen etter.
jaja. Vi hadde en veldig hyggelig "siste dag i Argentina" igAr. Vi hadde bestemt oss for A dra ut til en ranch og ri. Thale er jo, som de fleste kanskje vet, ei skikkelig hestejente. Det var derfor med en liten klump i magen jeg sa ja til A bli med pA en ridetur. Ranchen var i fjellene ca en time unna Salta. Vi ble mOtt av en noe brisen "Gaucho"(les: hestemann) som skulle fOre oss rundt pA ferden. Som seg hOr og bOr i Argentina kan man ikke ri for man minst har drukket en flaske rodvin. Vi droppet dette. Etter 2 timer med rOdving og grilling(vi var dOve og hverken spiste eller drakk) var det endelig klart for mitt livs ridetur. Jeg fikk den beste hesten fordi jeg var dArligst til A ri. Han ville gallopere hele tiden, og nektet plent A gA saktere en trav. Dette ble litt i skumleste laget for meg, men heldigvis hadde Thale(som var best til A ri) fAtt "GrAgampen) som knapt kunne trave. Vi byttet dermed hest og begge fikk en super opplevelse. Vi red rundt i naturen, og etterhvert som jeg ble komfortabel med livet pA hesteryggen var jeg sugen pA litt mer fart. Siden jeg nA hadde grAgampen var det fint lite A gjOre med det, men jeg fikk i alle fall travet litt. Kanskje like greit, fAr nA har jeg lyst til A ri mer :D Thale galloperte fram og tilbake og var i kjempehumOr. Etter rideturen var det klart for mer vin, men vi droppet dette og da vi hadde planer i Salta.
Den siste kvelden i Salta, og Argentina, ble en smule underlig. Jeg var ikke sA veldig sulten, sA jeg sa meg villig til A dele(!!) en biff med Thale. Det hadde ikke skjedd fOr og kommer nok ikke til A skje igjen. Thale lurte pA om jeg var blitt syk, og det mA man jo si er et legitimt spOrsmAl. Vi hadde masse penger til overs, Sa vi spanderte pA oss noen flasker vin samt en liten forrett.
jeje.. nA skal vi ut A sjekke livet i San Pedro de Atacama.
Lurer pA hva jeg skal spise her...?
fredag 6. februar 2009
En regnvaersdag i Salta..
Hei hei alle sammen!
Naa kommer en liten hilsen fra Salta, en liten by helt nordvest i Argentina. Og her er det bare saa utrolig hyggelig. Her er tempoet langsommere, husene lavere og befolkningen mer avslappet enn det vi er vant til fra lengre soer i dette langstrakte landet. Vi ankom i gaar, svette og slitne etter nye 20 timer tilbrakt paa en buss. Etter en oppfriskende dusj var vi klare for aa utforske vaart nye tilholdsstted. Allerfoerst maatte vi gaa tilbake til bussterminalen for aa sikre oss bussbilletter til Chile. Vi drar inn til San Pedro de Atacama nord i Chile paa soendag. Men fram til da skal vi kose oss i denne lille kolonibyen.
I dag regner det litt saa har i grunn ikke gjort saa mye enda i dag (og klokka er allerede fem paa tre..), men det avkjoelende regnet er faktisk ganske forfriskende, saa vi fortviler ikke. Etterpaa er planen aa ta en taubane opp til en fjelltopp for saa aa gaa ned (hm, det kan bli spennende for hoeydeskrekken min. I verste fall faar jeg lukke oeynene og klamre meg til Harald).
I gaar gikk vi bare rundt i byen her i noen timer og satt oss paa et utrolig hyggelig torv og spiste. Det tok en evighet foer vi fikk maten vaar (Harald spiste selvfoelgelig biff), men det gjorde ikke saa mye for det var saa mye som skjedde rundt paa torvet. Peruanske panfloeytemusikere gledet oss med deres versjoner av "My heart will go on" og diverse andre gamle slagere i samma gata. Akkurat som i Oslo i grunn.. Bare at her stilte de seg rett opp foran oss der vi satt. "jippi!" tenkte Harald "endelig faar vi hoert litt ordentlig musikk her nede! Dette har jeg jommen gledet meg til". Jeg for min del hadde (som jeg i grunn alltid har) et litt mer avholdt forhold til disse floeytemesterne. Foruten musikerne hadde vi gleden av aa beskue en stor lilla dinosaur som underholdt barna (og oss) og diverse andre gateartister. Alt dette kom i tillegg til den "vanlige" people watching" som man jo aldri blir lei av naar man er paa tur.
Oi, naa maa vi visst gaa hvis vi skal faa i oss noe lunsj i dag. Restaurantene stenger her som i Spania rundt klokken fire for den sedvanlige siestaen, saa naa faar vi loepe avgaarde for aa faa i oss litt pasta. Den skal visst vaere eksepsjonelt god.
Skriver snart igjen om hvordan taubanestuntet gaar.
Hasta luego.
Thale og Harald
Naa kommer en liten hilsen fra Salta, en liten by helt nordvest i Argentina. Og her er det bare saa utrolig hyggelig. Her er tempoet langsommere, husene lavere og befolkningen mer avslappet enn det vi er vant til fra lengre soer i dette langstrakte landet. Vi ankom i gaar, svette og slitne etter nye 20 timer tilbrakt paa en buss. Etter en oppfriskende dusj var vi klare for aa utforske vaart nye tilholdsstted. Allerfoerst maatte vi gaa tilbake til bussterminalen for aa sikre oss bussbilletter til Chile. Vi drar inn til San Pedro de Atacama nord i Chile paa soendag. Men fram til da skal vi kose oss i denne lille kolonibyen.
I dag regner det litt saa har i grunn ikke gjort saa mye enda i dag (og klokka er allerede fem paa tre..), men det avkjoelende regnet er faktisk ganske forfriskende, saa vi fortviler ikke. Etterpaa er planen aa ta en taubane opp til en fjelltopp for saa aa gaa ned (hm, det kan bli spennende for hoeydeskrekken min. I verste fall faar jeg lukke oeynene og klamre meg til Harald).
I gaar gikk vi bare rundt i byen her i noen timer og satt oss paa et utrolig hyggelig torv og spiste. Det tok en evighet foer vi fikk maten vaar (Harald spiste selvfoelgelig biff), men det gjorde ikke saa mye for det var saa mye som skjedde rundt paa torvet. Peruanske panfloeytemusikere gledet oss med deres versjoner av "My heart will go on" og diverse andre gamle slagere i samma gata. Akkurat som i Oslo i grunn.. Bare at her stilte de seg rett opp foran oss der vi satt. "jippi!" tenkte Harald "endelig faar vi hoert litt ordentlig musikk her nede! Dette har jeg jommen gledet meg til". Jeg for min del hadde (som jeg i grunn alltid har) et litt mer avholdt forhold til disse floeytemesterne. Foruten musikerne hadde vi gleden av aa beskue en stor lilla dinosaur som underholdt barna (og oss) og diverse andre gateartister. Alt dette kom i tillegg til den "vanlige" people watching" som man jo aldri blir lei av naar man er paa tur.
Oi, naa maa vi visst gaa hvis vi skal faa i oss noe lunsj i dag. Restaurantene stenger her som i Spania rundt klokken fire for den sedvanlige siestaen, saa naa faar vi loepe avgaarde for aa faa i oss litt pasta. Den skal visst vaere eksepsjonelt god.
Skriver snart igjen om hvordan taubanestuntet gaar.
Hasta luego.
Thale og Harald
tirsdag 3. februar 2009
Deilig A vaere norsk igjen!
Da er jeg den stolte eier av 1 stk nytt norsk pass. Fikk det idag pA ambassaden i Buenos Aires. Det er tilog med gyldig med tanke pA A komme seg inn i USA. Hurra. Bussturen fra Bariloche gikk utrolig greit. Vi hadde betalt litt ekstra for "det lille ekstra" og det mA jeg si vi fikk. Et sete som blir en seng. Jeg er nesten 2 meter og kunne ligge rett ut og sove meg gjennom hele natta. Det hjelper ogsA pA nAr "kelneren" vAr kom i 10 pA kvelden og lurte pA om vi ville ha Champagne eller Whiskey.
NA er vi i Buenos Aires og bor pA Tangobackpackers i Palerma. Ikveld skal vi mOte bAde Erik Maastad og Zaid fra spanskkurset. Tror det blir en veldig morsom siste kveld i Buenos Aires. Med litt flaks har ogsA Jeanette og Isabel lest mail og kommer fOr A treffe oss ogsA :)
Imorra har vi kjOpt nok en "Super Cama" (luksusbuss) til Salta. Turen skal ta ca 20 timer, men den tiden regner jeg igrunn at kommer til A fly forbi.
hurra hurra
NA er vi i Buenos Aires og bor pA Tangobackpackers i Palerma. Ikveld skal vi mOte bAde Erik Maastad og Zaid fra spanskkurset. Tror det blir en veldig morsom siste kveld i Buenos Aires. Med litt flaks har ogsA Jeanette og Isabel lest mail og kommer fOr A treffe oss ogsA :)
Imorra har vi kjOpt nok en "Super Cama" (luksusbuss) til Salta. Turen skal ta ca 20 timer, men den tiden regner jeg igrunn at kommer til A fly forbi.
hurra hurra
Abonner på:
Innlegg (Atom)
