En hilsen fra Morro do Sao Paulo

Oisann, ser jo utfra bloggen vaar naa at det kan se ut som om vi fremdeles er i Bolivia, men det er da ikke tilfelle. Faktisk er det saa langt fra tilfelle som jeg foeler at vi kommer. Bolivia skal sies har nok vaert det landet jeg paa tur var mest glad for aa dra fra. Bare dritten hele greia. Misforstaa meg rett, det er vakkert og sikkert spennende for de som faar anledning til aa utforske landet, men det fikk naa engang ikke vi grunnet vannvittige regnmasser og streik som blokkerte veiene. Ogsaa var det pokker saa kaldt. Til slutt bestemte vi oss for "til pokker med Bolivia og saltoerken og hele greia, naa drar vi til stranda". Og her er vi naa, paa en fantastisk tropisk oey med navn Morro do Sao Paulo utenfor Salvador.

Vi ankom denne oey paa mandag etter to netter i spennende og vakre Salvador, vaart foerste moete med Brasil. De to foerste dagene vi var her paa oeya regnet det. Og med "regnet det" mener jeg ikke noe fislete lite tulleregn, nei da mener jeg REGNET DET. Det var skikkelig ordentlig tropisk regn med tilhoerende dramatisk vind, og i det hele tatt ikke saa himla aalreit. Etter andre dagen med dette tropiske uvaeret tenkte vi at det kanskje var en ide aa sjekke vaermeldinga for de naermeste dagene. Den var ikke opploetende. Litt sol dagen etter, saa to nye dager med halvstorm for saa endelig aa bli litt sol igjen paa loerdag og soendag. Dette var jo ikke planen. Vi skulle jo avslutte med deilig strand-syden ferie i Brasil foer vi dro hjem til gamle Norge. Planene ble kastet rundt, skulle vi dra nedover til Rio og proeve lykken der, men vaerutsiktene saa ikke noe mer lovende ut der. "Nei vi faar holde ut her da og haape at vi faar litt sol paa loerdag".

I dag er det torsdag og jeg kan med glede si at vi har nytt deilig sol. Onsdag kom med deilig sol og et svaert lett skylag. Torsdag var det ikke en sky paa himmelen foer klokken var over tre, men da var det til gjengjeld ugjennkallelig slutt og poesregn igjen. I dag har vaert en helt fantastisk dag, og vi har nytt den til fulle med solslikking kun avbrutt av et og annet dupp i det deilig oppvarmede atlanterhavet. Stranda her er vakker. Deilig myk sand som ligger i tre smaa bukter som utgjoer Strand 1, 2 og 3. Strand 4 fire er en mange km lang sandstrand, men der er det ikke saa mye som skjer. Det er strand 2 som gjelder. Den lille bukta med den myke myke sanda blir innrammet av en fin liten klynge med palmetraer paa den ene sida og klippen som skiller strand 1 og strand 2 paa den andre siden. Paa kveldene har alle restaurantene rigget til hyggelige bord paa stranda hvor man kan sitte med foettene godt gravd ned i sanda om man oensker det. Og alle bordene blir opplyst av hyggelige hjemmelagde lykter. Alle er vennlige her og stemninga er mildt sagt laid back og chill. At det er absolutt lavsesong gjoer ikke folk noe mer stressa. Her er det viktigste gjoeremaalet for dagen den daglige fotballkampen som blir spilt paa stranda i 12-tida, samt ettermiddagsoekten med footvolley (en symbiose av fotball og volleyball som er vanvittig stort i hele soeramerika). Sjoematen er fersk og meget god.

Faktisk er det tid for litt kongereker naa, jeg begynner aa bli sulten. Haaper alle nyter de lange sommernettene i Norge, det er det eneste vi savner her nede.

Livet er herlig dere og Brasil er faktisk helt aalreit..

Thale