Vakre, magiske Machu Picchu!

Ja da var det virkelig paa tide med en ny oppdatering paa denne blogg. Dere som foelger med har sikkert faatt med dere at jeg har vaert syk. Og det var ikke noe goey, men tror nesten det var enda kjedeligere for Harald som ble stuck i Cusco i over en uke. Men jeg foelte meg naa etterhvert bedre og vi fikk booka en trek paa fire dager som skulle ta oss til Machu Picchu. Det var en annen trek enn den noe mer kjente Inka Trail, men passa mye bedre for oss. Planen var at vi foerste dagen skulle sykle i fem timer nedover fra 4500 m.o.h. og ende opp paa 1400 m.o.h de to dagene som fulgte skulle vi gaa gjennom den Peruanske jungelen og i Andesfjellene, gjennom smaa, uroerte landsbyer og i det hele tatt. Vi gleda oss. Onsdag var dagen og da foelte jeg meg ogsaa frisk nok til aa gaa. Men hva skjer?? Jo, etter at Harald allerede hadde ventet nesten en uke paa at jeg skulle bli frisk og vi endelig skulle komme oss avgaarde, da streiker de peruanske boendene. "Okey, saa streiker boendene, hva saa?", tenker kanskje dere naa, og det er et betimelig spoersmaal det. Saken er den at naar peruanske boender streiker saa gjoer de det ordentlig! Da blir alle veier og utfartsaarer til samtlige av turistmaalene i omraadet rundt Cusco fullstendig barrikadert av steiner og traer og det som vaerre er. Det betoed altsaa at vi ikke fikk dratt noe sted paa onsdag heller og at det ikke ble noe Inka Jungel Trek paa oss.

Maa si at vi var lettere oppgitt etter aa ha skullet paa et infomoete paa tirsdagskvelden og i stedet faar vi beskjed om at det ikke blir noen tur. Saa hva gjoer vi. Jo vi gaar paa en flott parillarestaurant (parilla=grill) og bestiller parillada de Inka for to personer. Alpakka, godt!! Lam, godt!! Marsvin, tja, ikke min favoritt, men Harald gomsa det i seg med stor apetitt. Jeg for min del koste meg veldig, men bad serveringsdamen vaar pent om hun kunne skjaere bort hodet med rotte-tennene foer jeg satte i gang med dette himmelske maaltidet. Vi kostet til og med paa oss en flaske chilensk gato negro og var i svaert saa godt humoer etter aa ha fortaert den de deilig peruanske spesialitetene. Og hva gjoer man saa naar man er litt roedvinsglad paa 3500 meter i en vakker og hyggelig gammel inka-by, jo da gaar man paa irskpub! Paddy Flarethy´s rettere sagt. Vi trodde ut fra navnet at det muligens var noe paatatt og at det var en irskpub-wannabe, men der tok vi smertelig feil. Paddy Flarethy´s var en vassekte og den hoeyest beliggende irske puben i verden med flere gode moerke irkse slag paa fat. Det var aldeles stappfullt der da vi kom halv ni. Vi var jo ikke de eneste som var stuck og ikke kom seg ut av Cusco paa i hvertfall to dager. Det var mildt sagt god stemning!

Jeg kom i snakk med en mildt sagt overstadig beruset ire, som seg hoer og boer paa irsk pub i Peru. Han var sammen med en meget hyggelig amerikaner som jobbet som guide paa en fire maaneder lang tur gjennom hele soer Amerika. Vi hang oss paa han og han tok oss med videre til de beste nattklubbene. En god kveld i Cusco. Dagen etter gjorde vi ikke saa mye grunnet noe shabby form. Men jeg kan fortelle at det var absurd mange mennesker i Cusco den dagen. Alle ventet paa at veiene skulle ryddes og togene skulle begynne aa gaa igjen dagen etter.

Torsdag fikk vi endelig ordnet og kjoept billetter og kommet oss til Agua Calientes, landsbyen som ligger naermest Machu Picchu. Hadde en hyggelig og rolig kveld der og gikk tidlig til sengs da Harald skulle starte sin oppstigning til ruinene allerede klokken 04.00 dagen etter. Jeg fikk sove helt til kvart paa fem for jeg skulle ta bussen. Oppstigningen gikk rett oppover i fjellsiden, saa jeg valgte det bort.

Foerste buss gikk halv seks saa jeg var nede i lobbyen klokken 05.00. Der fant jeg kanadisk par jeg kastet meg over for aa ha noen aa gaa sammen med i moerket. Fikk ogsaa beskjed om at vi maatte kjoepe billetter nede i byen, at det rett og slett ikke lot seg gjoere oppe ved inngangen. "Flott, tenkte jeg, har noen fortalt Harald det??". Kanadierne fulgte meg til billettkontoret og der fikk jeg samme beskjed. Hadde egentlig tenkt til aa kjoepe til Harald, men det gikk jo ikke da han ikke godtok studentkortet mitt. Studentrabatt gjaldt kun for de under 21. Fett! Saa da fikk jeg dra opp da uten og vite om lykken hadde smilt til Harald. Inngangsbilletten kostet foroevrig den nette sum av 300kr. Saa var det paa tide og komme seg til bussen. Eller rettere sagt bussene, da de gikk kontinuerlig saa fort de ble fulle, og det ble de fort. Har aldri sett en saa lang koe i hele mitt liv!! Sikker 300 meter uten at jeg overdriver. Sinnsykt! Ogsaa bussbilletten da, til nye 7 dollar, hver vei! Det koster og se et av the seven wonders of the world. Vel oppe og klar for aa gaa inn moette nok en tilsvarende lang koe meg. Hva er det vi staar i koe for naa da? Alle har jo billetter.. Jo det kunne Harald fortelle meg. Han hadde forresten faatt billett da saa alle nede i byen hadde rett og slett jugd til meg. Den nye koen var fordi ingen fikk ha med seg dagssekkene man hadde pakket inn til ruinene. Saa alle maatte staa i koe for aa faa levert sekkene til oppbevaring.

Endelig, etter en rekke koe og 2 timer etter jeg startet paa turen som egentlig bare skulle ta en halvtime, kom jeg meg inn. Og plutselig var det verdt det. Jeg var paa Machu Picchu! Og alt man hadde forestilt seg og alle forventninger man hadde paa forhaand ble bare borte, for det som moette meg var ikke noe annet enn fantastisk!! Det er vanskelig aa beskrive slike opplevelser saa dere maa bare proeve aa forsterke alt jeg skriver med det mest imponerende natur/kultur-opplevelse dere selv har hatt. Andesfjellene er vakre, men ingen steder vi har vaert i Andesfjellene har vaert like vakkert som her. Ville, groenne bratte fjelltopper omringet oss, de hoeyste med hvite, snoekledde topper. Taaken laa trolsk rundt oss og sola kjempet seg frem gjennom noen sprekker i skylaget og kastet magiske striper av lys paa ruinene og fjellsidene rundt oss. Langt langt under oss (700 hoeydemeter) saa vi en elv som kveilet seg. Og ruinene. Der stod jeg midt blandt disse vanvittig godt bevarte husene og fortene hvor inkaene levde og virket for saa mange hundre aar siden. Jordbrukshyllene (ala i skraaninger i Hellas ol.) var like tydelige i dag. Husene stod der som de alltid hadde, det eneste de manglet var mennesker, moebler og tak. Vannkanalene gjennom byen virket til og med fremdeles og det rant vann i en fin stroem slik det gjorde da byens innbyggere levde sine liv der. Det var til og med en flokk med lamaer som beitet fredelig mellom ruinene. Storslagent!

Det eneste som lagde en demper for inntrykkene var at Harald og jeg hadde misforstaat hverandre og han stod ikke der jeg trodde han skulle. Vi hadde mista hverandre blant ruinene. Loesningen min var aa gaa opp til utkikkstaarnet og sette meg paa muren der og se etter min kjaere mens taaken foyk til vaers rundt oss og sola vant mer og mer fram mellom skyene. Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg satt der oppe, men endelig saa jeg en liten skikkelse under meg med beige cap og videokamera i haanda. "Harald!!" Og vi hadde funnet hverandre. Vi satt da paa toppen en god stund og bare sugde inn inntrykkene av det vakre rundt oss.

Etter en stund bega vi oss nedover for aa utforske ruinene fra husene til inkanene. Det er helt vanvittig hvor godt bevart alt sammen er. Klokken ti gikk Harald fra meg igjen for aa bestige et fjell hvor kan bokstaveligtalt gaar rett opp en sykt bratt fjellside. Det er vel ikke noedvendig aa si at jeg stod det hele over. Hadde da to timer til aa gaa litt rundt og utforske og sitte i det myke groenne gresset og nyte livet.

Klokken tolv kom Harald ned igjen og det var paa tide med lunsj/frokost. En tunfiskboks hver, bestikk: en kork fra en vannflaske. Det smakte fortreffelig kan jeg fortelle dere.

Vi fortsatte vaar tur blandt ruinene og avsluttet med en tur opp til la casa de guardar (vakthuset). Det er det hoeyeste punktet med perfekt utsikt over hele Machu Picchu. Og det herligste av alt, stille. Det eneste vi hoerte var den svale vindene i oerene og kviteret fra alle fulgene som holdt til der oppe. Oppe ved vakthuset var det herlig gressplen saa vi la oss like gjerne ned og tok en siesta der. Det resulterte i et ekstremt roedt og varmt ansikt for min del da solkremen laa igjen i sekken jeg maatte legge fra meg. Men litt roed i fleisen skal jeg overleve.

Dro nedover til Agua Caliente i tretida, meget fornoeyde og lykkelige. Spiste en herlig pollo de curry-rett foer turen gikk tilbake til Cusco. Ankom vaart fantastiske hostel rundt klokken ti paa kvelden og kastet oss i seng.

I dag var vi oppe i otta igjen, tredje dag paa rad, for aa ta bussen til Puno. En liten by ved Lake Titicacas bredder. I morgen gaar turen ut paa innsjoen til flytende, menneskelagde oeyer og indianerne som bor der, ruiner fra foer inkaene og overnatting hos lokale familier. Dagen etter blir ogsaa fullspekket av kulturelle inntrykk og paa tirsdag gaar turen til La Paz med buss. Da er vi klare for aa kose oss med Champions League finalen paa et irsk partyhostel. Det boer bli bra!!

Naa er det paa tide aa gaa aa faa seg en deilig alpakkabiff foer vi skal nallenullen.

Livet er herlig dere! Haaper det er det for alle dere ogsaa.

Klemmer Thale