Turen går til Guatemala

jaja.. Det blir to blogger på rappen denne gangen, men det er jo bare moro!

Etter en rolig sistekveld med våre amerikanske venner, stod vi opp 0530 for å pakke og gjøre oss klare til å dra videre. Vi hadde funnet ut at det gikk en buss 0700 til grensa mellom Belize og Guatemala. Det var hele 2 steder på veien vi måtte skifte buss, men det gikk virkelig smertefritt. Bussene stod og ventet på oss ved alle stasjoner.

Ved grensa gikk det også smertefritt, og plutselig hadde en kar praiet oss til en taxi som skulle kjøre oss helt til Tikal. Vi hadde ikke trodd vi skulle komme oss til Tikal allerede på lørdagskvelden, men det var tydelig at idag stod lykken oss bi. På veien til Tikal stoppet vi for å ta en "Canopy" tur gjennom tretoppene. Det var sinnsykt fett, og til og med taxisjåføren vår ble med. Thale ble igjen på bakken, noe jeg tror var like greit da det var høyt ned.

Etter denne lille avstikkeren fant vi oss en teltplass for natten, og fant ut at om vi kjappa oss så rakk vi akkurat å se solnedgangen fra det høyeste tempelet inne i Tikal. Vi skyndte oss inn dit og satte oss ned og tittet ut over landskapet. Det var virkelig fantastisk. Vi satt på tempel 4, som faktisk er det høyeste punktet i lavlandet i Guatemala. Det er også det høyeste tempelet i Maya historien, så dere kan jo selv tenke dere hvordan utsikten var. Det var dessverre ikke mulig å se hele solnedgangen, da parken stengte 6. Jeg prøvde å bestikke en vakt til å la oss bli igjen å se ferdig solnegangen, men det gikk dårlig da det viste seg at sjefen hans stod rett ved siden av oss da jeg prøvde det.

Etter en natt med dårlig søvn, grunnet at vi sov i et lite telt, samt at "howlers"(en type ape) holdt det gående hele natten møtte vi opp noe søvndrukne til den avtalte guidede turen klokken seks. Vi var de første menneskene inne i parken, og da vi kom fram til tempel 4 hadde vi det helt for oss selv i et lite kvarter. Jeg benyttet denne tiden på å snike meg bak sperringene og fikk tatt noen bilder man vanligvis ikke får tatt ved tempel 4. Hurra hurra.

Den guidede turen var meget interressant og tok ca 3 og en halv time. Vi ble fortalt om masse historie, samt hvor stort Tikal faktisk var. For spesielt interresserte kan jeg nevne at det bodde 80 000 - 100 000 mennesker der, og 6-8% av disse var overklasse. Etter den guidede turen fikk vi gå rundt og bestige de ulike pyramidene samt titte på området. Thale var veldig flink og klarte faktisk å bestige alle pyramidene. Heia!

Etter et par timer med snoking på egen hånd bestemte vi oss for at vi igrunn var ferdige til Tikal; vi satte snuten mot det sørlige Guatemala.

I Placencia møtte vi nemlig noen norske(Eli og Balder) som anbefalte oss et lite sted som heter Lanquin. Dette ligger midt mellom Tikal og Antigua(som er vårt neste reisemål). Vi bestemte oss dermed for å ta en dag eller to der. Men det skulle vise seg vanskeligere enn først antatt...

Da vi ankom Flores, som er byen som ligger ved Tikal, hadde vi fått beskjed om at det skulle gå en shuttlebus til Coban(som man må innom for å dra til Lanquin) 1430. Vi ankom flores 1410, kjøpte billetter og snakket om hvor utrolig flaks vi hadde hatt med busstransfers de siste dagene. JINXX!!

Klokken ble både 3 og halv 4. Vi ble fortalt "10 more minutes" og "15 more minutes" om hverandre. Vi fikk høre at kjøretiden til Coban er ca 5 timer. Dere tenker kanskje:"det kan da umulig være noe stress med en liten forsinkelse", jo det kan det. Her i Guatemala er nemlig landeveisrøveri veldig vanlig etter mørkets frembrudd. Det var vi klare over og begynte og bli ganske stress da klokka blei kvart på fire. Det hjalp ikke nevneverdig at han ene personen som jobba på bussterminalen kom bort å sa vi burde prøve å få igjen pengene, da det ikke var trygt å reise nå. Da vi bestemte oss for at nok er nok, var klokken blitt 4. Idet vi skal gå for å få refundert beløpet for billetene kommer det en shuttlebus med en sint mann som sier vi må kjappe oss om vi skal være med. Vi sier vi vil ha tilbake pengene og at det ikke er trygt å kjøre så sent. Vi taler til døve ører. De nekter å gi oss noe penger, og til slutt ser vi ingen annen mulighet enn å spille et slag russisk rulett. Det hjelper ikke at vi er de eneste 2 i bussen.

Kall meg gjerne paranoid, men tanken på å miste alt jeg har i et land jeg ikke kjenner noen, og i tillegg ikke akkurat snakker språket flytende tiltaler meg ganske lite. Jeg gjemte derfor Visakort og noe penger i seteforet på bilen i tilfelle vi skulle bli ranet :)

Det skulel vise seg at det ikke var nødvendig da turen gikk nesten helt smertefritt. Jeg sier nesten fordi jeg i løpet av turen ble litt sjuk, og jeg var i ganske dårlig stand da jeg ankom Coban. Heldigvis ble vi kjørt til hostellet, og jeg fikk kommet meg i seng etter noen meget lange dager med lite søvn...

Nå sitter vi i Coban, og det kan se ut som vi dropper lanquin og bare slapper av her i 2 dager før det tar helt av nede i Antigua. Det er stedet å være i påskeuka. Jeg gleder meg spesielt til at de faktisk skal spikre jesus opp på korset.

jeje.. dette blei langt, i tillegg har Thale akkurat skrevet om Belize, så nå blir det endelig litt lesing på dere :D