En dag med mange inntrykk!

Nå har vi kommet oss trygt fram til Antigua, og da er det vel like greit å ta en kjapp oppsummering av de siste dagene før påskefeiringen tar helt over.

Vi ble tilsammen 3 netter i Coban. Det var på mange måter vårt første møte med Guatemala, da vi var så og si de eneste med kaukasisk utseende i gatene. Guatemalere flest er meget hjelpsomme og hyggelige, og de spørsmålene vi stilte tilfeldige personer på gaten ble meget hjelpsomt besvart. Jeg(harald) var dårlig(og er forsåvidt enda), men vi bestemte oss til tross for det å ta en guidet tur til Lanquin/Semuc Champey. Det skulle vise seg at det ble noe vi ikke kom til å angre på....

Dagen var tirsdag, og skjebnen ville det til at det skulle bli vår andre dag på vår 6 måneders lange tur med regn. Dette satte unektelig en liten demper på humøret da vi stod opp 0700. Regnet skulle vise å være kortvarig, og da vi kom fram til Semuc Champey var vi klare for et bad. Før jeg fortsetter her bør jeg kanskje fortelle litt om hva Semuc Champey er. Det er nemlig et herlig lite sted med "7 natural pools". Vannet der var krystallklart, og det var til og med en liten grotte man kunne gå inn i. Vi fikk bade i 1 times tid før det var klart for å ta på seg Indiana Jones hatten og dra på oppdagelsesferd. Etter å ha akt oss nedover diverse svaberg og hoppet fra 1-3meter forskjellige steder møtte vi dagens første hindring. Når jeg sier vi, så mener jeg Thale. Vi kom nemlig til en liten fjellskrent der vi måtte rappellere ned. For de av dere som ikke har fått det med dere, så har Thale høydeskrekk. Jeg var førstemann ned, og jeg må si at jeg i mitt stille sinn tenkte "jaja, her skilles våre veier". Jeg tok imot både 2 og 3 stykker, og hadde gått å satt meg rundt fjellskrenten så jeg ikke så hvem som gikk ned. Dere kan jo tenke dere min store overraskelse da plutselig Thale kom gående rundt fjellskrenten! Hun hadde vært veldig flink, og alle i gruppa klappet for henne. Hurra! Men det stoppet ikke der......

Etter en liten svømmetur over en liten kulp var det klart for dagens neste høydehidnring. Denne gangen var det en ganske bratt og glatt bakke som skulle klatres. Jeg hadde nå fått stor tro på Thales evner til å overvinne høydeskrekken, og det var men stolte øyne jeg fulgte hennes panteraktige ferd oppover fjellskrenten. Det gikk som en lek, men hindringene skulle ikke stoppe der. Nå var vi på vei inn i grotten, og her var det 4-5 meter rett ned på begge sider og man måtte ha tunga rett i munnen. Thale styrte det hele, og gled som en leken slange rundt på de våte steinene inne i grotten. Trygt forvart i enden av grotten fikk vi en kort leksjon om grotten som var uhyre spennende. Stemningen i grotten var nærmest magisk.

Etter leksjonen var det tid for retrett. Vi skulle samme vei tilbake, men kunne velge en alternativ vei :) DEtte bestod i å hoppe fra en ti meter høy klippe, gjennom en foss og ned i en herlig kulp. Dette sa Thale klart ifra om at aldri kom til å skje med henne, men jeg hadde lyst til å prøve meg. For dere stupere/hoppere hjemme i norge som ler av ti meter så kan jeg nevne at det høyeste jeg har hoppet fra før er 5 meter(en gang for 7 år sida) og jeg har ikke stupt siden jeg hadde en stygg liten stupehendelse som 14 åring. Stuping var selvfølgelig uaktuelt, selv om guiden vår lekent viste oss hvordan det skulle gjøres. Da jeg sto på kanten og så ned fikk jeg igrunn mest lyst til å snu, men man må jo tøye litt grenser i ny og ne. Jeg hoppet uti, og det var faktisk utrolig gøy. Jeg gikk fint gjennom den lille fossen, og landet uten dramatikk i det deilige vannet. Hurra!

På tilbake veien møtte Thale nå kanskje sin største hindring. Vi skulle nå klatre opp fra der vi hadde rappellert ned. Men med et mot som selv hadde fått den fryktløse krigeren Akilles til å bli imponert, tok Thale fatt på oppgaven. Hun klatret som en apekatt i et banantre. Hun var oppe på null komma niks, og høstet fortjent en ny runde med applaus. Nå trodde vi begge at turen var over, men det skulle det vise seg at den ikke var....

Nå skulle vil nemlig sette kursen mot en annen grotte i Lanquin. Vi ankom grotten og fikk tatt noen meget finne bilder av den grønne elva(på en fin måte) som renner ut av grotten. Da vi kom rett innenfor inngangen fikk vi en kort innføring i grottens historie. Dette skulle vise seg å bli meget interressant. Grotten ble i fordums tid brukt av mayaene til diverse sermonier. I nyere tid ble den brukt til enkle sermonier for lokalbefolkningen. Den mest imponerende opplysningen var derimot at de ikke visste hvor lang grotten var. For noen år siden hadde en fransk ekspedisjon satt kursen innover i grotten for å finne ut av dette. De hadde gitt opp etter 40 kilometer! Altså 4 mil inn i fjell. Det er i det hele tatt ganske magisk spør du meg. Grotten var ellers fantastisk fin, og vi fikk gå ca 40 minutter innover før vi fikk beskjed om at nå måtte vi vende hjem.

Idag har vi stort sett bare komme oss til Antigua. Vi bor inatt ca 10 kilometer utenfor selve sentrum, men fra og med i morgen er vi å finne i "downtown" Antigua. Vi var en liten tur inne i sentrum idag, og idag var det "rolig" og likevel fullstendig kaos.

Jeje. Jeg er fortsatt sjuk, så nå er det på tide å komme seg i seng å lade batteriene så jeg har krefter til de neste 4 dagene:D

God påske!