lørdag 30. mai 2009
Death road survivor
Vi er nå tilbake på hostellet. Vi kom ned til bunn. Nå er vi slitne, men må skal ut ikveld. Det blir nok interressant. Mer info kommer
fredag 29. mai 2009
Coca land
Da er vi kommet fram til Kokainens hOysete. Vi bor pA et hostel som heter Wild Rover. Det er et partyhostel, og musikken dunker fram til klokken 0200 hver eneste dag. Det er bare dorms her, men sengene er de beste vi har vaert borti. Vi kom til La Paz pA tirsdag. Thale var som vanlig litt uggen og vi kunne derfor ikke gjOre sA mye. Vi bestemte oss for at en kino kunne vel Thales mage klare.
Valget stod mellom Wolverine og Angels and Deamons. Valget falt til slutt pA Angels and Deamons. Filmen var i og for seg grei underholdning, men den flytter ikke fjell.
Onsdag var det klart for Champions League finale, og det ble en trist affaere. Man U tapte som de fleste fikk med seg 2-0. Etter kampen var det klart for fest. Vi mOtte noen engelskmenn, noen canadiere og en australier i baren pA Wild Rover. Vi bestemte osss for A bli med de ut. De hadde en god del mer kontroll pA stedene og dra ut, og da klokken naermet seg elleve dro jentene pA badet for A snorte en linje med kokain(seff ikke Thale). Da de kom tilbake dro vi til kveldens fOrste sted. "Traffic". Her var det ganske lite liv, og vi var tidlig ute. VAre nye venner bestemte at vi skulle dra til et annet sted. Jeg husker ikke navnet, og det er kanskje fordi stedet ikke hadde noe navn. Her mOtte man opp pA en addresse og banka pA en dOr som tilhOrte et hus som sA helt vanlig ut. Plutselig Apnet en branne av en kar dOren og viste oss inn gjennom trange ganger. Vi var nA kommet til et sted som kun var for vestlige. Her var det kokain det gikk i. Vi syntes det ble relativt ubehagelig da vi sA at sA godt som ALLE tok seg ei lita stripe. Vi tok et par drinker, og etter det dro vi til kveldens siste sted. Her gikk det i electronica og techno, sA det tok ikke lange tida fOr vi dro hjem.
Torsdagen ble en rolig dag, og vi glemte A dra pA et lokalderby. En nordmann vi har mOtt her nede dro pA dette, og han sa stemningen var helt fantastisk. Litt irriterende at vi aldri fikk ut fingern...
Idag(fredag) har vaert en MEGET produktiv dag. Det begynte med at VAr nye norske nordmannvenn Ivar kom A mOtte oss pA hostellet i 12 tiden. Vi startet dagen med en tur pA "Witches Market". Der ble det kjOpt masse alpakka effekter, og vi svei av 500 kroner. Etter det dro vi til et reisebyrA A booket tur pA Death Road. Vi skal dra imorra, og jeg tror det blir veldig moro. Etter dette dro vi pA postkontoret for A sende en bag med klaer hjem. Vi sendte ca 10kg med klaer hjem. Det skal ta 3 mAneder og koster 350 kroner. Det er ikke akkurat allverden. Etter dette booket vi en Jungle tur som starter pA mandag. Det har vaert noen late dager her i La Paz, men fram til vi ligger pA en strand i Brasil vil det gA slag i slag.
Valget stod mellom Wolverine og Angels and Deamons. Valget falt til slutt pA Angels and Deamons. Filmen var i og for seg grei underholdning, men den flytter ikke fjell.
Onsdag var det klart for Champions League finale, og det ble en trist affaere. Man U tapte som de fleste fikk med seg 2-0. Etter kampen var det klart for fest. Vi mOtte noen engelskmenn, noen canadiere og en australier i baren pA Wild Rover. Vi bestemte osss for A bli med de ut. De hadde en god del mer kontroll pA stedene og dra ut, og da klokken naermet seg elleve dro jentene pA badet for A snorte en linje med kokain(seff ikke Thale). Da de kom tilbake dro vi til kveldens fOrste sted. "Traffic". Her var det ganske lite liv, og vi var tidlig ute. VAre nye venner bestemte at vi skulle dra til et annet sted. Jeg husker ikke navnet, og det er kanskje fordi stedet ikke hadde noe navn. Her mOtte man opp pA en addresse og banka pA en dOr som tilhOrte et hus som sA helt vanlig ut. Plutselig Apnet en branne av en kar dOren og viste oss inn gjennom trange ganger. Vi var nA kommet til et sted som kun var for vestlige. Her var det kokain det gikk i. Vi syntes det ble relativt ubehagelig da vi sA at sA godt som ALLE tok seg ei lita stripe. Vi tok et par drinker, og etter det dro vi til kveldens siste sted. Her gikk det i electronica og techno, sA det tok ikke lange tida fOr vi dro hjem.
Torsdagen ble en rolig dag, og vi glemte A dra pA et lokalderby. En nordmann vi har mOtt her nede dro pA dette, og han sa stemningen var helt fantastisk. Litt irriterende at vi aldri fikk ut fingern...
Idag(fredag) har vaert en MEGET produktiv dag. Det begynte med at VAr nye norske nordmannvenn Ivar kom A mOtte oss pA hostellet i 12 tiden. Vi startet dagen med en tur pA "Witches Market". Der ble det kjOpt masse alpakka effekter, og vi svei av 500 kroner. Etter det dro vi til et reisebyrA A booket tur pA Death Road. Vi skal dra imorra, og jeg tror det blir veldig moro. Etter dette dro vi pA postkontoret for A sende en bag med klaer hjem. Vi sendte ca 10kg med klaer hjem. Det skal ta 3 mAneder og koster 350 kroner. Det er ikke akkurat allverden. Etter dette booket vi en Jungle tur som starter pA mandag. Det har vaert noen late dager her i La Paz, men fram til vi ligger pA en strand i Brasil vil det gA slag i slag.
mandag 25. mai 2009
Puno og Lake Titicaca
FOr jeg starter pA Puno og Lake Titicaca vil jeg komme med et par tilleggsopplysninger om Machu Picchu.
Det hadde seg nemlig sAnn at Thale og jeg valgte forskjellig mATe A komme oss opp til Machu Picchu pA. Thale skulle ta buss, og jeg skulle gA. Jeg stod opp ca 0400. Alt var pakket og det var bare A ta pA seg klaer og sette sekken pA ryggen. Turen opp gikk igrunn meget greit og jeg var ved Machu Picchu ca 3 kvarter fOr det Apnet.
Det var nA problemene skulle komme. Jeg hadde ikke fAtt med meg at det var meget lurt A kjOpe billett pA forhAnd. Jeg stilte meg i billettkOen, og da det endelig ble min tur ser jeg til min forskrekkelse at det virker som de ikke godtar $$$. Alle priser i Aguas Calientes hadde stAtt i dollar, og jeg gikk dermed utifra at det var denne valutaen det omsattes for. Billetten kostet 124 soles, jeg hadde 100. Etter litt masing pA de som stod bak meg i kOen fikk jeg omsider vekslet noen dollar. Da oppstod neste problem. Jeg hadde nemlig ikke akkurat. Jeg hadde 130 soles. Det var totalt nekt A gi tilbake vekslepenger, og damen bak disken sa at jeg mAtte veksle til meg noen mynter. Jeg responderte da at hun bare kunne beholde de ekstra 6 soles, men av en eller annen grunn var det totalt nekt. Jeg mAste i nesten 10 minutter fOr hun endelig sA pA meg irritert og ga meg en billett! NA var klokken blitt rett over 6, og jeg stilte meg i kOen for A komme inn. Da jeg kom fram mente de sekken min var altfor stor. Jeg hadde 1 flaske vann, t-skjorte skift, en tunfiskboks samt verdisaker. Dermed mAtte jeg stille meg i en helt ny kO for A sette fra meg sekken.
Nuvel.. grunnen til at jeg ville gA opp tidlig, var at jeg ville sikre meg plass for bestige fjellet ved Machu Picchu (Wuayna Picchu). Det er bare 400 som fAr gA opp der hver dag, og jeg hadde hOrt det var rift om plassene. SA da jeg ikke fikk komme inn pA omrAdet fOr litt over halv 7 var jeg lettere irritert og ganske sikker pA at det ikke skulle gA. Men jeg lOp bort til der de ga bort billettene og jeg hadde for en gangs skyld flaks. Jeg var med god margin en av de fORste 400!!
Turen opp var hard, men tok litt under 30 minutter og det var 100% verdt det. Det var en fantastisk utsikt. Det var en utrolig utsikt ned til Machu Picchu, og man fikk virkelig et overblikk over omrAdet. Jeg ble der oppe i ca 1 time fOR jeg dro ned fOr A mOte Thale.
Det som derimot ikke var like hyggelig var ulykken som skjedde med en av de som skulle opp pA toppen. Han var en 67 Ar gammel mann som hadde stAtt foran meg i kOen. Da han nesten hadde kommet til toppen skled han og datt ned minst 3 meter(ble jeg fortalt, da jeg ikke sA det). Han brakk ankelen, hadde veldig vondt i ryggen og ble i tillegg slAtt bevistlOs en liten stund. En av turistene var lege og utfOrte den behandlig han kunne. Etterhver kom det opp 2 bArebaerere med en bAre. Det var ca 300 hOydemetere ned, og veien var glatt og bratt noen steder. Jeg gikk bak dem en god stund og jeg mA si at de var helt fantastiske. Jeg sleit noen steder selv der det var glatt og bratt, og de mAtte i tillegg tenke pA en bAre. Jeg aner ikke hvordan det gikk med den skadede, men det virket som han ble litt bedre pA veien ned.
Resten av Machu Picchu synes jeg Thale dekket pA en meget bra mAte. SA da setter jeg fokus over pA Puno.
SOndag morgen ble vi hentet rundt 8 pA hotellet vArt for en 2-dagers tur pA Lake Titicaca. Vi ble kjOrt ut til bAten og satte kursene mot noe som kalles de flytende Oyer. Jeg skal vaere sApass aerlig A innrOmme at jeg aldri hadde hOrt om disse fOr Thale nevnte disse for meg, men etter A ha lest meg litt opp virket de riktig sA spennende. Turen til Oyene tok ca 2 timer og var rett og slett fantastisk. Vi ble fortalt litt lett historie om innsjOen, samt litt symbolikk og hva vi hadde i vente. Etter 2 timer kom vi fram til Oyene. I guideboken hadde jeg lest "There is really nothing like it anywhere else in the world", og det mA jeg si er helt riktig. PA hver Oy bor det 6 familier. De fanger fisk og fugl. Oyene er maks 30 meter i diameter, og alt er av et slags "hOy". Siden det blir kompakt og rAtner etterhver er man nOdt til A fylle pA med mer hOy med jevne mellomrom. NAr man gikk rundt der, kjente man at bakken ga ganske mye etter. Og her lever disse 6 familiene hele sitt liv. Det er helt utroilig. Det er vanskelig A forklare stemningen og hvordan det fOltes der, men det var virkelig "out of this world", for A si det pA engelsk.
Etter de flytende Oyene satte vi kursen mot en annen Oy, men denne var heldigvis en helt vanlig Oy. PA bryggen ventet familiene vi skulle bo sammen med, og vi ble satt sammen med Yven(Fra) og April(Usa). De var riktig sA hyggelige, og litt uttpA eftan´ delte vi en flaske vin med dem. Vi fikk mat av vAr "mama", og det var helt basic Peruansk kost. Jeg kan trygt si at vi hadde gAtt ned noen kilo om vi hadde blitt boende der i et par uker. Det gikk i ris og suppe, og det smakte ikke sA veldig mye. Det hadde smakt med litt salt for A si det sAnn.
PA kvelden var det klart for fest, og alle de 20 gruppedeltakerne ble kledd opp i noe som best kan beskrives som en Peruansk bunad. Thale var riktig sA fin, men jeg fikk bare en kjedelig grA poncho. Alle koste seg, og det ble danset pA peruansk vis til leeenge etter det ble mOrkt.
Idag(mandag) satte vi kursen mot Isla Taquila. Det var stort sett bare en annen Oy, med fantastiske utsikter, samt et etterlengtet fiskemAltid. Vi fikk en Orret som kan konkurere med den norske vill-Orreten. PA Isla Taquila var det ogsA muligheter for A bade. Jeg hadde glemt badeshorts, men kunne ikke la muligheten av A bade i verdens hOyeste innsjo gA ifra meg. Vannet holdt pene 9 grader, og var en velkommen forandring fra alle de varme badene jeg har hatt fram til nA pA tur. Jeg var i vannet i ca 10 sekunder, men jeg hadde iaf badet i Lake Titicaca.
Etter dette satte vi kursen tilbake mot Puno. Vaeret var helt fantastisk, og vi satt pA bAttaket sammen med vAre nye venner fra Australia hele den 3 timer lange turen tilbake til Puno. Solen lekte seg lekent i vannet, og utsikten var nydelig.
NA er vi tilbake i Puno, og skal feire vAr siste kveld i Peru med en bedre Alpakka middag. Imorra drar vi til La Paz. Det kan virke som det blir mye festing i La Paz, da det er Champions League finale pA onsdag og vi bor pA et irsk partyhostell (Wild Rover). I tillegg blir den ene av australierne vi mOtte 25 Ar pA torsdag, og skjebnen ville det slik at vi fOlger samme reiserute. Han skulle lage en skikkelig fest i La Paz pA torsdag, sA det gleder vi oss veldig til.
Hurra!
Det hadde seg nemlig sAnn at Thale og jeg valgte forskjellig mATe A komme oss opp til Machu Picchu pA. Thale skulle ta buss, og jeg skulle gA. Jeg stod opp ca 0400. Alt var pakket og det var bare A ta pA seg klaer og sette sekken pA ryggen. Turen opp gikk igrunn meget greit og jeg var ved Machu Picchu ca 3 kvarter fOr det Apnet.
Det var nA problemene skulle komme. Jeg hadde ikke fAtt med meg at det var meget lurt A kjOpe billett pA forhAnd. Jeg stilte meg i billettkOen, og da det endelig ble min tur ser jeg til min forskrekkelse at det virker som de ikke godtar $$$. Alle priser i Aguas Calientes hadde stAtt i dollar, og jeg gikk dermed utifra at det var denne valutaen det omsattes for. Billetten kostet 124 soles, jeg hadde 100. Etter litt masing pA de som stod bak meg i kOen fikk jeg omsider vekslet noen dollar. Da oppstod neste problem. Jeg hadde nemlig ikke akkurat. Jeg hadde 130 soles. Det var totalt nekt A gi tilbake vekslepenger, og damen bak disken sa at jeg mAtte veksle til meg noen mynter. Jeg responderte da at hun bare kunne beholde de ekstra 6 soles, men av en eller annen grunn var det totalt nekt. Jeg mAste i nesten 10 minutter fOr hun endelig sA pA meg irritert og ga meg en billett! NA var klokken blitt rett over 6, og jeg stilte meg i kOen for A komme inn. Da jeg kom fram mente de sekken min var altfor stor. Jeg hadde 1 flaske vann, t-skjorte skift, en tunfiskboks samt verdisaker. Dermed mAtte jeg stille meg i en helt ny kO for A sette fra meg sekken.
Nuvel.. grunnen til at jeg ville gA opp tidlig, var at jeg ville sikre meg plass for bestige fjellet ved Machu Picchu (Wuayna Picchu). Det er bare 400 som fAr gA opp der hver dag, og jeg hadde hOrt det var rift om plassene. SA da jeg ikke fikk komme inn pA omrAdet fOr litt over halv 7 var jeg lettere irritert og ganske sikker pA at det ikke skulle gA. Men jeg lOp bort til der de ga bort billettene og jeg hadde for en gangs skyld flaks. Jeg var med god margin en av de fORste 400!!
Turen opp var hard, men tok litt under 30 minutter og det var 100% verdt det. Det var en fantastisk utsikt. Det var en utrolig utsikt ned til Machu Picchu, og man fikk virkelig et overblikk over omrAdet. Jeg ble der oppe i ca 1 time fOR jeg dro ned fOr A mOte Thale.
Det som derimot ikke var like hyggelig var ulykken som skjedde med en av de som skulle opp pA toppen. Han var en 67 Ar gammel mann som hadde stAtt foran meg i kOen. Da han nesten hadde kommet til toppen skled han og datt ned minst 3 meter(ble jeg fortalt, da jeg ikke sA det). Han brakk ankelen, hadde veldig vondt i ryggen og ble i tillegg slAtt bevistlOs en liten stund. En av turistene var lege og utfOrte den behandlig han kunne. Etterhver kom det opp 2 bArebaerere med en bAre. Det var ca 300 hOydemetere ned, og veien var glatt og bratt noen steder. Jeg gikk bak dem en god stund og jeg mA si at de var helt fantastiske. Jeg sleit noen steder selv der det var glatt og bratt, og de mAtte i tillegg tenke pA en bAre. Jeg aner ikke hvordan det gikk med den skadede, men det virket som han ble litt bedre pA veien ned.
Resten av Machu Picchu synes jeg Thale dekket pA en meget bra mAte. SA da setter jeg fokus over pA Puno.
SOndag morgen ble vi hentet rundt 8 pA hotellet vArt for en 2-dagers tur pA Lake Titicaca. Vi ble kjOrt ut til bAten og satte kursene mot noe som kalles de flytende Oyer. Jeg skal vaere sApass aerlig A innrOmme at jeg aldri hadde hOrt om disse fOr Thale nevnte disse for meg, men etter A ha lest meg litt opp virket de riktig sA spennende. Turen til Oyene tok ca 2 timer og var rett og slett fantastisk. Vi ble fortalt litt lett historie om innsjOen, samt litt symbolikk og hva vi hadde i vente. Etter 2 timer kom vi fram til Oyene. I guideboken hadde jeg lest "There is really nothing like it anywhere else in the world", og det mA jeg si er helt riktig. PA hver Oy bor det 6 familier. De fanger fisk og fugl. Oyene er maks 30 meter i diameter, og alt er av et slags "hOy". Siden det blir kompakt og rAtner etterhver er man nOdt til A fylle pA med mer hOy med jevne mellomrom. NAr man gikk rundt der, kjente man at bakken ga ganske mye etter. Og her lever disse 6 familiene hele sitt liv. Det er helt utroilig. Det er vanskelig A forklare stemningen og hvordan det fOltes der, men det var virkelig "out of this world", for A si det pA engelsk.
Etter de flytende Oyene satte vi kursen mot en annen Oy, men denne var heldigvis en helt vanlig Oy. PA bryggen ventet familiene vi skulle bo sammen med, og vi ble satt sammen med Yven(Fra) og April(Usa). De var riktig sA hyggelige, og litt uttpA eftan´ delte vi en flaske vin med dem. Vi fikk mat av vAr "mama", og det var helt basic Peruansk kost. Jeg kan trygt si at vi hadde gAtt ned noen kilo om vi hadde blitt boende der i et par uker. Det gikk i ris og suppe, og det smakte ikke sA veldig mye. Det hadde smakt med litt salt for A si det sAnn.
PA kvelden var det klart for fest, og alle de 20 gruppedeltakerne ble kledd opp i noe som best kan beskrives som en Peruansk bunad. Thale var riktig sA fin, men jeg fikk bare en kjedelig grA poncho. Alle koste seg, og det ble danset pA peruansk vis til leeenge etter det ble mOrkt.
Idag(mandag) satte vi kursen mot Isla Taquila. Det var stort sett bare en annen Oy, med fantastiske utsikter, samt et etterlengtet fiskemAltid. Vi fikk en Orret som kan konkurere med den norske vill-Orreten. PA Isla Taquila var det ogsA muligheter for A bade. Jeg hadde glemt badeshorts, men kunne ikke la muligheten av A bade i verdens hOyeste innsjo gA ifra meg. Vannet holdt pene 9 grader, og var en velkommen forandring fra alle de varme badene jeg har hatt fram til nA pA tur. Jeg var i vannet i ca 10 sekunder, men jeg hadde iaf badet i Lake Titicaca.
Etter dette satte vi kursen tilbake mot Puno. Vaeret var helt fantastisk, og vi satt pA bAttaket sammen med vAre nye venner fra Australia hele den 3 timer lange turen tilbake til Puno. Solen lekte seg lekent i vannet, og utsikten var nydelig.
NA er vi tilbake i Puno, og skal feire vAr siste kveld i Peru med en bedre Alpakka middag. Imorra drar vi til La Paz. Det kan virke som det blir mye festing i La Paz, da det er Champions League finale pA onsdag og vi bor pA et irsk partyhostell (Wild Rover). I tillegg blir den ene av australierne vi mOtte 25 Ar pA torsdag, og skjebnen ville det slik at vi fOlger samme reiserute. Han skulle lage en skikkelig fest i La Paz pA torsdag, sA det gleder vi oss veldig til.
Hurra!
lørdag 23. mai 2009
Vakre, magiske Machu Picchu!
Ja da var det virkelig paa tide med en ny oppdatering paa denne blogg. Dere som foelger med har sikkert faatt med dere at jeg har vaert syk. Og det var ikke noe goey, men tror nesten det var enda kjedeligere for Harald som ble stuck i Cusco i over en uke. Men jeg foelte meg naa etterhvert bedre og vi fikk booka en trek paa fire dager som skulle ta oss til Machu Picchu. Det var en annen trek enn den noe mer kjente Inka Trail, men passa mye bedre for oss. Planen var at vi foerste dagen skulle sykle i fem timer nedover fra 4500 m.o.h. og ende opp paa 1400 m.o.h de to dagene som fulgte skulle vi gaa gjennom den Peruanske jungelen og i Andesfjellene, gjennom smaa, uroerte landsbyer og i det hele tatt. Vi gleda oss. Onsdag var dagen og da foelte jeg meg ogsaa frisk nok til aa gaa. Men hva skjer?? Jo, etter at Harald allerede hadde ventet nesten en uke paa at jeg skulle bli frisk og vi endelig skulle komme oss avgaarde, da streiker de peruanske boendene. "Okey, saa streiker boendene, hva saa?", tenker kanskje dere naa, og det er et betimelig spoersmaal det. Saken er den at naar peruanske boender streiker saa gjoer de det ordentlig! Da blir alle veier og utfartsaarer til samtlige av turistmaalene i omraadet rundt Cusco fullstendig barrikadert av steiner og traer og det som vaerre er. Det betoed altsaa at vi ikke fikk dratt noe sted paa onsdag heller og at det ikke ble noe Inka Jungel Trek paa oss.
Maa si at vi var lettere oppgitt etter aa ha skullet paa et infomoete paa tirsdagskvelden og i stedet faar vi beskjed om at det ikke blir noen tur. Saa hva gjoer vi. Jo vi gaar paa en flott parillarestaurant (parilla=grill) og bestiller parillada de Inka for to personer. Alpakka, godt!! Lam, godt!! Marsvin, tja, ikke min favoritt, men Harald gomsa det i seg med stor apetitt. Jeg for min del koste meg veldig, men bad serveringsdamen vaar pent om hun kunne skjaere bort hodet med rotte-tennene foer jeg satte i gang med dette himmelske maaltidet. Vi kostet til og med paa oss en flaske chilensk gato negro og var i svaert saa godt humoer etter aa ha fortaert den de deilig peruanske spesialitetene. Og hva gjoer man saa naar man er litt roedvinsglad paa 3500 meter i en vakker og hyggelig gammel inka-by, jo da gaar man paa irskpub! Paddy Flarethy´s rettere sagt. Vi trodde ut fra navnet at det muligens var noe paatatt og at det var en irskpub-wannabe, men der tok vi smertelig feil. Paddy Flarethy´s var en vassekte og den hoeyest beliggende irske puben i verden med flere gode moerke irkse slag paa fat. Det var aldeles stappfullt der da vi kom halv ni. Vi var jo ikke de eneste som var stuck og ikke kom seg ut av Cusco paa i hvertfall to dager. Det var mildt sagt god stemning!
Jeg kom i snakk med en mildt sagt overstadig beruset ire, som seg hoer og boer paa irsk pub i Peru. Han var sammen med en meget hyggelig amerikaner som jobbet som guide paa en fire maaneder lang tur gjennom hele soer Amerika. Vi hang oss paa han og han tok oss med videre til de beste nattklubbene. En god kveld i Cusco. Dagen etter gjorde vi ikke saa mye grunnet noe shabby form. Men jeg kan fortelle at det var absurd mange mennesker i Cusco den dagen. Alle ventet paa at veiene skulle ryddes og togene skulle begynne aa gaa igjen dagen etter.
Torsdag fikk vi endelig ordnet og kjoept billetter og kommet oss til Agua Calientes, landsbyen som ligger naermest Machu Picchu. Hadde en hyggelig og rolig kveld der og gikk tidlig til sengs da Harald skulle starte sin oppstigning til ruinene allerede klokken 04.00 dagen etter. Jeg fikk sove helt til kvart paa fem for jeg skulle ta bussen. Oppstigningen gikk rett oppover i fjellsiden, saa jeg valgte det bort.
Foerste buss gikk halv seks saa jeg var nede i lobbyen klokken 05.00. Der fant jeg kanadisk par jeg kastet meg over for aa ha noen aa gaa sammen med i moerket. Fikk ogsaa beskjed om at vi maatte kjoepe billetter nede i byen, at det rett og slett ikke lot seg gjoere oppe ved inngangen. "Flott, tenkte jeg, har noen fortalt Harald det??". Kanadierne fulgte meg til billettkontoret og der fikk jeg samme beskjed. Hadde egentlig tenkt til aa kjoepe til Harald, men det gikk jo ikke da han ikke godtok studentkortet mitt. Studentrabatt gjaldt kun for de under 21. Fett! Saa da fikk jeg dra opp da uten og vite om lykken hadde smilt til Harald. Inngangsbilletten kostet foroevrig den nette sum av 300kr. Saa var det paa tide og komme seg til bussen. Eller rettere sagt bussene, da de gikk kontinuerlig saa fort de ble fulle, og det ble de fort. Har aldri sett en saa lang koe i hele mitt liv!! Sikker 300 meter uten at jeg overdriver. Sinnsykt! Ogsaa bussbilletten da, til nye 7 dollar, hver vei! Det koster og se et av the seven wonders of the world. Vel oppe og klar for aa gaa inn moette nok en tilsvarende lang koe meg. Hva er det vi staar i koe for naa da? Alle har jo billetter.. Jo det kunne Harald fortelle meg. Han hadde forresten faatt billett da saa alle nede i byen hadde rett og slett jugd til meg. Den nye koen var fordi ingen fikk ha med seg dagssekkene man hadde pakket inn til ruinene. Saa alle maatte staa i koe for aa faa levert sekkene til oppbevaring.
Endelig, etter en rekke koe og 2 timer etter jeg startet paa turen som egentlig bare skulle ta en halvtime, kom jeg meg inn. Og plutselig var det verdt det. Jeg var paa Machu Picchu! Og alt man hadde forestilt seg og alle forventninger man hadde paa forhaand ble bare borte, for det som moette meg var ikke noe annet enn fantastisk!! Det er vanskelig aa beskrive slike opplevelser saa dere maa bare proeve aa forsterke alt jeg skriver med det mest imponerende natur/kultur-opplevelse dere selv har hatt. Andesfjellene er vakre, men ingen steder vi har vaert i Andesfjellene har vaert like vakkert som her. Ville, groenne bratte fjelltopper omringet oss, de hoeyste med hvite, snoekledde topper. Taaken laa trolsk rundt oss og sola kjempet seg frem gjennom noen sprekker i skylaget og kastet magiske striper av lys paa ruinene og fjellsidene rundt oss. Langt langt under oss (700 hoeydemeter) saa vi en elv som kveilet seg. Og ruinene. Der stod jeg midt blandt disse vanvittig godt bevarte husene og fortene hvor inkaene levde og virket for saa mange hundre aar siden. Jordbrukshyllene (ala i skraaninger i Hellas ol.) var like tydelige i dag. Husene stod der som de alltid hadde, det eneste de manglet var mennesker, moebler og tak. Vannkanalene gjennom byen virket til og med fremdeles og det rant vann i en fin stroem slik det gjorde da byens innbyggere levde sine liv der. Det var til og med en flokk med lamaer som beitet fredelig mellom ruinene. Storslagent!
Det eneste som lagde en demper for inntrykkene var at Harald og jeg hadde misforstaat hverandre og han stod ikke der jeg trodde han skulle. Vi hadde mista hverandre blant ruinene. Loesningen min var aa gaa opp til utkikkstaarnet og sette meg paa muren der og se etter min kjaere mens taaken foyk til vaers rundt oss og sola vant mer og mer fram mellom skyene. Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg satt der oppe, men endelig saa jeg en liten skikkelse under meg med beige cap og videokamera i haanda. "Harald!!" Og vi hadde funnet hverandre. Vi satt da paa toppen en god stund og bare sugde inn inntrykkene av det vakre rundt oss.
Etter en stund bega vi oss nedover for aa utforske ruinene fra husene til inkanene. Det er helt vanvittig hvor godt bevart alt sammen er. Klokken ti gikk Harald fra meg igjen for aa bestige et fjell hvor kan bokstaveligtalt gaar rett opp en sykt bratt fjellside. Det er vel ikke noedvendig aa si at jeg stod det hele over. Hadde da to timer til aa gaa litt rundt og utforske og sitte i det myke groenne gresset og nyte livet.
Klokken tolv kom Harald ned igjen og det var paa tide med lunsj/frokost. En tunfiskboks hver, bestikk: en kork fra en vannflaske. Det smakte fortreffelig kan jeg fortelle dere.
Vi fortsatte vaar tur blandt ruinene og avsluttet med en tur opp til la casa de guardar (vakthuset). Det er det hoeyeste punktet med perfekt utsikt over hele Machu Picchu. Og det herligste av alt, stille. Det eneste vi hoerte var den svale vindene i oerene og kviteret fra alle fulgene som holdt til der oppe. Oppe ved vakthuset var det herlig gressplen saa vi la oss like gjerne ned og tok en siesta der. Det resulterte i et ekstremt roedt og varmt ansikt for min del da solkremen laa igjen i sekken jeg maatte legge fra meg. Men litt roed i fleisen skal jeg overleve.
Dro nedover til Agua Caliente i tretida, meget fornoeyde og lykkelige. Spiste en herlig pollo de curry-rett foer turen gikk tilbake til Cusco. Ankom vaart fantastiske hostel rundt klokken ti paa kvelden og kastet oss i seng.
I dag var vi oppe i otta igjen, tredje dag paa rad, for aa ta bussen til Puno. En liten by ved Lake Titicacas bredder. I morgen gaar turen ut paa innsjoen til flytende, menneskelagde oeyer og indianerne som bor der, ruiner fra foer inkaene og overnatting hos lokale familier. Dagen etter blir ogsaa fullspekket av kulturelle inntrykk og paa tirsdag gaar turen til La Paz med buss. Da er vi klare for aa kose oss med Champions League finalen paa et irsk partyhostel. Det boer bli bra!!
Naa er det paa tide aa gaa aa faa seg en deilig alpakkabiff foer vi skal nallenullen.
Livet er herlig dere! Haaper det er det for alle dere ogsaa.
Klemmer Thale
Maa si at vi var lettere oppgitt etter aa ha skullet paa et infomoete paa tirsdagskvelden og i stedet faar vi beskjed om at det ikke blir noen tur. Saa hva gjoer vi. Jo vi gaar paa en flott parillarestaurant (parilla=grill) og bestiller parillada de Inka for to personer. Alpakka, godt!! Lam, godt!! Marsvin, tja, ikke min favoritt, men Harald gomsa det i seg med stor apetitt. Jeg for min del koste meg veldig, men bad serveringsdamen vaar pent om hun kunne skjaere bort hodet med rotte-tennene foer jeg satte i gang med dette himmelske maaltidet. Vi kostet til og med paa oss en flaske chilensk gato negro og var i svaert saa godt humoer etter aa ha fortaert den de deilig peruanske spesialitetene. Og hva gjoer man saa naar man er litt roedvinsglad paa 3500 meter i en vakker og hyggelig gammel inka-by, jo da gaar man paa irskpub! Paddy Flarethy´s rettere sagt. Vi trodde ut fra navnet at det muligens var noe paatatt og at det var en irskpub-wannabe, men der tok vi smertelig feil. Paddy Flarethy´s var en vassekte og den hoeyest beliggende irske puben i verden med flere gode moerke irkse slag paa fat. Det var aldeles stappfullt der da vi kom halv ni. Vi var jo ikke de eneste som var stuck og ikke kom seg ut av Cusco paa i hvertfall to dager. Det var mildt sagt god stemning!
Jeg kom i snakk med en mildt sagt overstadig beruset ire, som seg hoer og boer paa irsk pub i Peru. Han var sammen med en meget hyggelig amerikaner som jobbet som guide paa en fire maaneder lang tur gjennom hele soer Amerika. Vi hang oss paa han og han tok oss med videre til de beste nattklubbene. En god kveld i Cusco. Dagen etter gjorde vi ikke saa mye grunnet noe shabby form. Men jeg kan fortelle at det var absurd mange mennesker i Cusco den dagen. Alle ventet paa at veiene skulle ryddes og togene skulle begynne aa gaa igjen dagen etter.
Torsdag fikk vi endelig ordnet og kjoept billetter og kommet oss til Agua Calientes, landsbyen som ligger naermest Machu Picchu. Hadde en hyggelig og rolig kveld der og gikk tidlig til sengs da Harald skulle starte sin oppstigning til ruinene allerede klokken 04.00 dagen etter. Jeg fikk sove helt til kvart paa fem for jeg skulle ta bussen. Oppstigningen gikk rett oppover i fjellsiden, saa jeg valgte det bort.
Foerste buss gikk halv seks saa jeg var nede i lobbyen klokken 05.00. Der fant jeg kanadisk par jeg kastet meg over for aa ha noen aa gaa sammen med i moerket. Fikk ogsaa beskjed om at vi maatte kjoepe billetter nede i byen, at det rett og slett ikke lot seg gjoere oppe ved inngangen. "Flott, tenkte jeg, har noen fortalt Harald det??". Kanadierne fulgte meg til billettkontoret og der fikk jeg samme beskjed. Hadde egentlig tenkt til aa kjoepe til Harald, men det gikk jo ikke da han ikke godtok studentkortet mitt. Studentrabatt gjaldt kun for de under 21. Fett! Saa da fikk jeg dra opp da uten og vite om lykken hadde smilt til Harald. Inngangsbilletten kostet foroevrig den nette sum av 300kr. Saa var det paa tide og komme seg til bussen. Eller rettere sagt bussene, da de gikk kontinuerlig saa fort de ble fulle, og det ble de fort. Har aldri sett en saa lang koe i hele mitt liv!! Sikker 300 meter uten at jeg overdriver. Sinnsykt! Ogsaa bussbilletten da, til nye 7 dollar, hver vei! Det koster og se et av the seven wonders of the world. Vel oppe og klar for aa gaa inn moette nok en tilsvarende lang koe meg. Hva er det vi staar i koe for naa da? Alle har jo billetter.. Jo det kunne Harald fortelle meg. Han hadde forresten faatt billett da saa alle nede i byen hadde rett og slett jugd til meg. Den nye koen var fordi ingen fikk ha med seg dagssekkene man hadde pakket inn til ruinene. Saa alle maatte staa i koe for aa faa levert sekkene til oppbevaring.
Endelig, etter en rekke koe og 2 timer etter jeg startet paa turen som egentlig bare skulle ta en halvtime, kom jeg meg inn. Og plutselig var det verdt det. Jeg var paa Machu Picchu! Og alt man hadde forestilt seg og alle forventninger man hadde paa forhaand ble bare borte, for det som moette meg var ikke noe annet enn fantastisk!! Det er vanskelig aa beskrive slike opplevelser saa dere maa bare proeve aa forsterke alt jeg skriver med det mest imponerende natur/kultur-opplevelse dere selv har hatt. Andesfjellene er vakre, men ingen steder vi har vaert i Andesfjellene har vaert like vakkert som her. Ville, groenne bratte fjelltopper omringet oss, de hoeyste med hvite, snoekledde topper. Taaken laa trolsk rundt oss og sola kjempet seg frem gjennom noen sprekker i skylaget og kastet magiske striper av lys paa ruinene og fjellsidene rundt oss. Langt langt under oss (700 hoeydemeter) saa vi en elv som kveilet seg. Og ruinene. Der stod jeg midt blandt disse vanvittig godt bevarte husene og fortene hvor inkaene levde og virket for saa mange hundre aar siden. Jordbrukshyllene (ala i skraaninger i Hellas ol.) var like tydelige i dag. Husene stod der som de alltid hadde, det eneste de manglet var mennesker, moebler og tak. Vannkanalene gjennom byen virket til og med fremdeles og det rant vann i en fin stroem slik det gjorde da byens innbyggere levde sine liv der. Det var til og med en flokk med lamaer som beitet fredelig mellom ruinene. Storslagent!
Det eneste som lagde en demper for inntrykkene var at Harald og jeg hadde misforstaat hverandre og han stod ikke der jeg trodde han skulle. Vi hadde mista hverandre blant ruinene. Loesningen min var aa gaa opp til utkikkstaarnet og sette meg paa muren der og se etter min kjaere mens taaken foyk til vaers rundt oss og sola vant mer og mer fram mellom skyene. Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg satt der oppe, men endelig saa jeg en liten skikkelse under meg med beige cap og videokamera i haanda. "Harald!!" Og vi hadde funnet hverandre. Vi satt da paa toppen en god stund og bare sugde inn inntrykkene av det vakre rundt oss.
Etter en stund bega vi oss nedover for aa utforske ruinene fra husene til inkanene. Det er helt vanvittig hvor godt bevart alt sammen er. Klokken ti gikk Harald fra meg igjen for aa bestige et fjell hvor kan bokstaveligtalt gaar rett opp en sykt bratt fjellside. Det er vel ikke noedvendig aa si at jeg stod det hele over. Hadde da to timer til aa gaa litt rundt og utforske og sitte i det myke groenne gresset og nyte livet.
Klokken tolv kom Harald ned igjen og det var paa tide med lunsj/frokost. En tunfiskboks hver, bestikk: en kork fra en vannflaske. Det smakte fortreffelig kan jeg fortelle dere.
Vi fortsatte vaar tur blandt ruinene og avsluttet med en tur opp til la casa de guardar (vakthuset). Det er det hoeyeste punktet med perfekt utsikt over hele Machu Picchu. Og det herligste av alt, stille. Det eneste vi hoerte var den svale vindene i oerene og kviteret fra alle fulgene som holdt til der oppe. Oppe ved vakthuset var det herlig gressplen saa vi la oss like gjerne ned og tok en siesta der. Det resulterte i et ekstremt roedt og varmt ansikt for min del da solkremen laa igjen i sekken jeg maatte legge fra meg. Men litt roed i fleisen skal jeg overleve.
Dro nedover til Agua Caliente i tretida, meget fornoeyde og lykkelige. Spiste en herlig pollo de curry-rett foer turen gikk tilbake til Cusco. Ankom vaart fantastiske hostel rundt klokken ti paa kvelden og kastet oss i seng.
I dag var vi oppe i otta igjen, tredje dag paa rad, for aa ta bussen til Puno. En liten by ved Lake Titicacas bredder. I morgen gaar turen ut paa innsjoen til flytende, menneskelagde oeyer og indianerne som bor der, ruiner fra foer inkaene og overnatting hos lokale familier. Dagen etter blir ogsaa fullspekket av kulturelle inntrykk og paa tirsdag gaar turen til La Paz med buss. Da er vi klare for aa kose oss med Champions League finalen paa et irsk partyhostel. Det boer bli bra!!
Naa er det paa tide aa gaa aa faa seg en deilig alpakkabiff foer vi skal nallenullen.
Livet er herlig dere! Haaper det er det for alle dere ogsaa.
Klemmer Thale
lørdag 16. mai 2009
Lima og Cusco
NA har vi vaert litt over en uke i Peru. SA langt er det meget bra. I Lima var vi meget slappe. LA stort sett pA hotellrommet A sA pA Friends. PA kveldene mOtte vi Zaid. Har vaert pA market og kjOpt masse alpakka. Det er meget fint og meget billig. Hurra.
Vi kom til Cusco pA Torsdag. Thale ble syk idet vi gikk ut av flyet. Vi rakk A gA en liten tur her i Cusco, og det var i det hele tatt meget fint. Cusco ligger ca 3500 meter over havet. Etter 2 dager fOler jeg igrunn at jeg har blitt vant til det.
Fredagen gikk stort sett med til bare loffing. Vi undersOkte muligheten for A gA Inka trail. De var meget smA. Det som derimot gAr ann, og som vi har tenkt til er A gA noe som heter Jungle Trek. Det er 4 dager 3 netter, og man ender opp pA Macchu Picchu. Det er en litt mindre krevende tur en "Inca Trail", men jeg tror man opplever mer. 1. dagen blir vi shippa opp i hOyden, 4500 m.o.h for A vaere nOyaktig. Der skal vi "mountainbike" hele veien ned til 1500 m.o.h. Det tar visst ca 5 timer. Deretter er det 2 dager med vanlig "gA-trekking". Vi ender opp pA MAcchu Picchu grytidlig 4. dag, og fAr med oss alt det fine de fAr pA Inca Trail. Det hele koster bare 50 dollar. Det hOres nesten ut for A vaere for godt til A vaere sant. Det er det ogsA. Det koster 190 dollar.
Idag(LOrdag) har Thale holdt senga. Det har definitivt ikke jeg gjort. Jeg har nemlig vaert pA "White-Water-Rafting". Det var SYKT moro. For dere som er inne i rafte-miljOet var elven en 3. kategori. Det er midt i mellom. Jeg har aldri raftet fOr, sA for meg var det akkurat passe. Jeg kan stolt skryte av At jeg var den eneste som ufrivillig datt av bAten. Det skjedde i tillegg i den verste delen av lOypa. Det hele gikk meget fort, og jeg er ikke helt sikker pA hva som skjedde, men plutselig var jeg altsA i vannet. Det holdt kanskje 10 grader, og var meget forfriskende, som vann rundt 10 grader gjerne er. Etter det lille uhellet gikk turen knirkefritt. Utsikten nedover elven var helt fantastisk, og jeg mA si at om vi kommer over noen andre steder med rafting tror jeg nok at jeg slAr til pA det.
Ellers vil jeg sende en varm gratulasjon til Alexander Rybak. Maken til fantastisk mann skal man lete lenge etter. Han holder presset oppe, og kjOrer pA. Det er fullt fortjent at han tar MGP seieren hjem dit den hOrer hjemme. Jeg har sjekket MGP programmet for neste Ar, og for de som er sA heldige A befinne seg i hovedstaden blir det en meget begivenhetsrik uke. Det starter med 17. mai pA mandag, etterfulgt av MGP finale pA tirsdag(18.) og torsdag(20.). Hele den fantastiske uka avsluttes med finalen lOrdag den 22. Jeg klarer knapt A vente!!
Vi kom til Cusco pA Torsdag. Thale ble syk idet vi gikk ut av flyet. Vi rakk A gA en liten tur her i Cusco, og det var i det hele tatt meget fint. Cusco ligger ca 3500 meter over havet. Etter 2 dager fOler jeg igrunn at jeg har blitt vant til det.
Fredagen gikk stort sett med til bare loffing. Vi undersOkte muligheten for A gA Inka trail. De var meget smA. Det som derimot gAr ann, og som vi har tenkt til er A gA noe som heter Jungle Trek. Det er 4 dager 3 netter, og man ender opp pA Macchu Picchu. Det er en litt mindre krevende tur en "Inca Trail", men jeg tror man opplever mer. 1. dagen blir vi shippa opp i hOyden, 4500 m.o.h for A vaere nOyaktig. Der skal vi "mountainbike" hele veien ned til 1500 m.o.h. Det tar visst ca 5 timer. Deretter er det 2 dager med vanlig "gA-trekking". Vi ender opp pA MAcchu Picchu grytidlig 4. dag, og fAr med oss alt det fine de fAr pA Inca Trail. Det hele koster bare 50 dollar. Det hOres nesten ut for A vaere for godt til A vaere sant. Det er det ogsA. Det koster 190 dollar.
Idag(LOrdag) har Thale holdt senga. Det har definitivt ikke jeg gjort. Jeg har nemlig vaert pA "White-Water-Rafting". Det var SYKT moro. For dere som er inne i rafte-miljOet var elven en 3. kategori. Det er midt i mellom. Jeg har aldri raftet fOr, sA for meg var det akkurat passe. Jeg kan stolt skryte av At jeg var den eneste som ufrivillig datt av bAten. Det skjedde i tillegg i den verste delen av lOypa. Det hele gikk meget fort, og jeg er ikke helt sikker pA hva som skjedde, men plutselig var jeg altsA i vannet. Det holdt kanskje 10 grader, og var meget forfriskende, som vann rundt 10 grader gjerne er. Etter det lille uhellet gikk turen knirkefritt. Utsikten nedover elven var helt fantastisk, og jeg mA si at om vi kommer over noen andre steder med rafting tror jeg nok at jeg slAr til pA det.
Ellers vil jeg sende en varm gratulasjon til Alexander Rybak. Maken til fantastisk mann skal man lete lenge etter. Han holder presset oppe, og kjOrer pA. Det er fullt fortjent at han tar MGP seieren hjem dit den hOrer hjemme. Jeg har sjekket MGP programmet for neste Ar, og for de som er sA heldige A befinne seg i hovedstaden blir det en meget begivenhetsrik uke. Det starter med 17. mai pA mandag, etterfulgt av MGP finale pA tirsdag(18.) og torsdag(20.). Hele den fantastiske uka avsluttes med finalen lOrdag den 22. Jeg klarer knapt A vente!!
tirsdag 12. mai 2009
Masse bilder lagt ut
meeeeen. For A gjOre det enkelt for oss selv har vi nA laget oss en Flickr account.
Vi har valgt A ikke legge ut bildene for alle, sA de som vil se mA derfor adde meg som deres Flickr contact. Flickr finner dere pA Flickr.com
Mitt flickr nickname er hvillmo.
HAper det gAr greit for de fleste.
Ellers har vi det meget bra her i Lima. MOtte Zaid igAr, og det var meget hyggelig.
Vi har valgt A ikke legge ut bildene for alle, sA de som vil se mA derfor adde meg som deres Flickr contact. Flickr finner dere pA Flickr.com
Mitt flickr nickname er hvillmo.
HAper det gAr greit for de fleste.
Ellers har vi det meget bra her i Lima. MOtte Zaid igAr, og det var meget hyggelig.
søndag 10. mai 2009
Farvel ecuador!
Jaja. Nå sitter vi på flyplassen og venter på flyet vårt. Vi hadde en utrolig koselig kveld med mannen til Jessica, Jessica, Suzy og jose. Det ble veldig sent, og jeg la meg ikke før klokka 9 på morgenkvisten. Vi ble idag kjørt til flyplassen og det var veldig tristå si hadet. Velvel. Nå skal vi til lima åmøte zaid!!
lørdag 9. mai 2009
Den siste uke i Ecuador
Da har det gAtt over en uke siden vi reiste fra kalde Norge. Da er det jo på høy tid med en ny blogg om det reisende kjærestepar.
Vi ankom Guayaquil med stil i en feiende flott taxi lørdag morgen. Mottakelsen vi fikk var meget hyggelig, da ungene i familien ble veldig glade for å se oss. Vi fikk sett slutten av Manchester United - Portsmouth(tror jeg det var) og det ble jo en hyggelig affære. Etter kampen sov vi noen timer, og tok livet med ro. Da det nærmet seg kvelden brøt det ut et tordenvær jeg aldri har sett maken til. Det fosset ned. Veiene klarte ikke å ta unna alt vannet, og det ble store basseng noen steder på veiene. Det var selvfølgelig på dette tidspunktet Jessica spurte om jeg ikke kunne hente ei venninne av henne. Jeg svarte ja, selv med en liten øl innabords(det er visst helt vanlig med sånt her). Hun skulle vise vei. Det skulle vise seg å bli vanskelig. Sikten var mildt sagt begrenset, og vi så knapt lysene på bilen foran. En gang stoppet jeg for noe jeg trodde var rødt lys. Det var det også, men lyset var plassert sånn at hvis man stoppet foran det stod man midt i krysset. Siden aircondition på bilen ikke fungerte, måtte vi i tillegg kjøre med åpne vinduer for at det ikke skulle dugge igjen :) Det var mildt sagt en jævlig kjøretur. velvel
Vi kom til slutt fram og venninnen(Suzi) ble med oss tilbake til leiligheten. Der ble det full fest, og jentene(som ikke hadde sett hverandre på 10 år) hodlt det gående til 7 dagen etter. De var ekstremt fyllesjuke dagen etter, og sverget at de aldri skulle drikke mer :)
Mandagen var det tid for strand. Vi dro til Montanita, som skulle være et surfeparadis. Det var det også. Det minnet ekstremt om Zipolite, og bølgene var enda bedre for surfing. Mandag gikk vi stort sett bare rundt å så oss om. På kvelden fant vi ut at følgende personer bodde på hotellet i tillegg til oss: 3 norske jenter og 2 svensker. Det ble mildt sagt en skandinavisk aften.
Tirsdagen var det klart for kamp. Arsenal - Manchester United. Både Thale og jeg heiet på United, og det skulle vise seg å bli en særs hyggelig dag. United overkjørte Arsenal og vant til slutt 1-3. Etter kampen dro vil til stranden for å bade, samt gå en tur langs stranden. Vannet og bølgene var helt fantastiske. Jeg ble uti vannet i 1 times tid, før jeg gikk en tur til enden av stranda. Det var mye lenger enn jeg trodde, og jeg brukte over 1 time. Dagens trim var i boks.
Onsdagen var det klart for ny kamp. Denne gangen var det Chelsea - Barcelona. Alle, unntatt 1, holdt med Barcelona. Det var mildt sagt meget god stemning før kampen. Det ble raskt slutt på den da Chelsea scorte. Og det var rett og slett dårlig stemning fram til 3 minutter på overtid. Mer ufortjent seier skal man lete lenge etter, men alle i baren hoppet opp og klemte hverandre. Etter kampen dro vi til stranda for et obligatorisk bad. Sola gikk ned i havet, og vi ble sittende å holde rundt hverandre, mens vi så himmelen bli rød og vill. Romantisk var det rett og slett.
Torsdagen var det ingen fotball på vårt program. Jeg hadde bestemt meg for å surfe. Så vi stod tidlig opp, og dro ned på stranda. Det var mulig å ta et to-timers "crash course" i surfing, men det droppa jeg. "Teach as you go" er jo mitt motto, så jeg fikk tak i ett brett, sa jeg skulle ha det i 4 timer og dro ut i bølgene. Jeg oppdaget for at surfing faktisk er meget vanskelig om man ikke har peiling. Jeg kom meg såvidt opp på brettet noen ganger, men fikk aldri følelsen av å surfe. Etter 1 time ga jeg opp og leverte brettet tilbake. Vi ble igjen på stranda og badet og solte oss. Ble til og med litt solbrent.
Fredagen skulle vi reise tilbake til Guayaquil med 5 bussen, så vi stod opp tidlig for på få utnyttet vår siste dag ved havet. Etter 4 timer i sola måtte vi opp for å rekke bussen. Mot slutten av bussturen var Thale meget oppservant og så at bussen passerte rett ved der vi bodde. Vi hoppet av der, og sparte både tid og penger da vi slapp å reise helt inn til bussterminalen. Bra jobba Thale!! Fredagskvelden gikk stort sett med til å drikke vin med Jessica og Sozi. Etterhvert kom Jose bort, og whiskyen ble sendt rundt. Jeg var stuptrøtt i 2 tida, og tok kvelden da. Thale var noe hardere, og hun var ikke i seng før 8 om morgenen. De hadde avtalt at ikveld, som også er vår siste kveld i Ecuador, skal vi ta oss en skikkelig fest. Vi skal ut og spise, og det skal vise oss hva som er kooolt her i Guayaquil. Jeg gleder meg!!
Imorra (søndag) går turen til Lima og Peru. Der skal vi møte Zaid, som vi gikk på skole med i Buenos Aires. Det blir et trivelig gjensyn.
Det ble en litt oppsumerende blogg denne gangen, men sånn blir det når dagene stort sett er like, og man ikke opplever stort :)
Vi ankom Guayaquil med stil i en feiende flott taxi lørdag morgen. Mottakelsen vi fikk var meget hyggelig, da ungene i familien ble veldig glade for å se oss. Vi fikk sett slutten av Manchester United - Portsmouth(tror jeg det var) og det ble jo en hyggelig affære. Etter kampen sov vi noen timer, og tok livet med ro. Da det nærmet seg kvelden brøt det ut et tordenvær jeg aldri har sett maken til. Det fosset ned. Veiene klarte ikke å ta unna alt vannet, og det ble store basseng noen steder på veiene. Det var selvfølgelig på dette tidspunktet Jessica spurte om jeg ikke kunne hente ei venninne av henne. Jeg svarte ja, selv med en liten øl innabords(det er visst helt vanlig med sånt her). Hun skulle vise vei. Det skulle vise seg å bli vanskelig. Sikten var mildt sagt begrenset, og vi så knapt lysene på bilen foran. En gang stoppet jeg for noe jeg trodde var rødt lys. Det var det også, men lyset var plassert sånn at hvis man stoppet foran det stod man midt i krysset. Siden aircondition på bilen ikke fungerte, måtte vi i tillegg kjøre med åpne vinduer for at det ikke skulle dugge igjen :) Det var mildt sagt en jævlig kjøretur. velvel
Vi kom til slutt fram og venninnen(Suzi) ble med oss tilbake til leiligheten. Der ble det full fest, og jentene(som ikke hadde sett hverandre på 10 år) hodlt det gående til 7 dagen etter. De var ekstremt fyllesjuke dagen etter, og sverget at de aldri skulle drikke mer :)
Mandagen var det tid for strand. Vi dro til Montanita, som skulle være et surfeparadis. Det var det også. Det minnet ekstremt om Zipolite, og bølgene var enda bedre for surfing. Mandag gikk vi stort sett bare rundt å så oss om. På kvelden fant vi ut at følgende personer bodde på hotellet i tillegg til oss: 3 norske jenter og 2 svensker. Det ble mildt sagt en skandinavisk aften.
Tirsdagen var det klart for kamp. Arsenal - Manchester United. Både Thale og jeg heiet på United, og det skulle vise seg å bli en særs hyggelig dag. United overkjørte Arsenal og vant til slutt 1-3. Etter kampen dro vil til stranden for å bade, samt gå en tur langs stranden. Vannet og bølgene var helt fantastiske. Jeg ble uti vannet i 1 times tid, før jeg gikk en tur til enden av stranda. Det var mye lenger enn jeg trodde, og jeg brukte over 1 time. Dagens trim var i boks.
Onsdagen var det klart for ny kamp. Denne gangen var det Chelsea - Barcelona. Alle, unntatt 1, holdt med Barcelona. Det var mildt sagt meget god stemning før kampen. Det ble raskt slutt på den da Chelsea scorte. Og det var rett og slett dårlig stemning fram til 3 minutter på overtid. Mer ufortjent seier skal man lete lenge etter, men alle i baren hoppet opp og klemte hverandre. Etter kampen dro vi til stranda for et obligatorisk bad. Sola gikk ned i havet, og vi ble sittende å holde rundt hverandre, mens vi så himmelen bli rød og vill. Romantisk var det rett og slett.
Torsdagen var det ingen fotball på vårt program. Jeg hadde bestemt meg for å surfe. Så vi stod tidlig opp, og dro ned på stranda. Det var mulig å ta et to-timers "crash course" i surfing, men det droppa jeg. "Teach as you go" er jo mitt motto, så jeg fikk tak i ett brett, sa jeg skulle ha det i 4 timer og dro ut i bølgene. Jeg oppdaget for at surfing faktisk er meget vanskelig om man ikke har peiling. Jeg kom meg såvidt opp på brettet noen ganger, men fikk aldri følelsen av å surfe. Etter 1 time ga jeg opp og leverte brettet tilbake. Vi ble igjen på stranda og badet og solte oss. Ble til og med litt solbrent.
Fredagen skulle vi reise tilbake til Guayaquil med 5 bussen, så vi stod opp tidlig for på få utnyttet vår siste dag ved havet. Etter 4 timer i sola måtte vi opp for å rekke bussen. Mot slutten av bussturen var Thale meget oppservant og så at bussen passerte rett ved der vi bodde. Vi hoppet av der, og sparte både tid og penger da vi slapp å reise helt inn til bussterminalen. Bra jobba Thale!! Fredagskvelden gikk stort sett med til å drikke vin med Jessica og Sozi. Etterhvert kom Jose bort, og whiskyen ble sendt rundt. Jeg var stuptrøtt i 2 tida, og tok kvelden da. Thale var noe hardere, og hun var ikke i seng før 8 om morgenen. De hadde avtalt at ikveld, som også er vår siste kveld i Ecuador, skal vi ta oss en skikkelig fest. Vi skal ut og spise, og det skal vise oss hva som er kooolt her i Guayaquil. Jeg gleder meg!!
Imorra (søndag) går turen til Lima og Peru. Der skal vi møte Zaid, som vi gikk på skole med i Buenos Aires. Det blir et trivelig gjensyn.
Det ble en litt oppsumerende blogg denne gangen, men sånn blir det når dagene stort sett er like, og man ikke opplever stort :)
søndag 3. mai 2009
En ny oppdatering
Ser naa at det ikke har kommet noen oppdateringer fra oss paa en stund. Og det er fordi vi faktisk har vaert hjemme i Norge igjen. Denne gangen var det fordi jeg mistet min fantastiske Mormor, saa da maatte vi nok en gang ta turen hjem til Norge. Det er liksom ikke maate paa hva som skal skje disse seks maanedene. Det blir mye tristhet blandet med gleden. Men det er vel slik livet er.
Kom tilbake til Equador i gaar etter ti dager hjemme i straalende vaarvaer. Var her fire dager foer vi dro hjem ogsaa, men da gikk all tid med paa aa krangle med forsikringsselskapet og oenske seg hjem.
Men nok om det triste og leie, naa er vi tilbake og klare for de siste par maanedene her nede. Vi bor privat hos en barndomsvenn av min far som har et hus her nede. Han og familien er ikke her naa da de bor i USA, men svigerinnen hans og hennes to nydelige barn bor i huset sammen med oss. De er bare saa fantastisk soete alle tre. I gaar hadde Jessica (som hun heter) besoek av en venninne, og dere maa ikke tro at venninnen er noe mindre soet. De vet ikke hva godt de kan gjoere for oss og store deler av kvelden i gaar gikk med paa aa planlegge dagene for oss her nede slik at vi skal faa et saa bra opphold som mulig. Saa i dag har vi hatt en flott promenade paa Guayaquils flotte Malecon og etter det kost oss og lekt med barna i bassenget der vi bor. I morgen gaar turen til stranda foer vi skal tilbake hit til helga for ordentlig guiding rundt i spennende Guayaquil.
Det blir alt for denne gang.
Thale
Kom tilbake til Equador i gaar etter ti dager hjemme i straalende vaarvaer. Var her fire dager foer vi dro hjem ogsaa, men da gikk all tid med paa aa krangle med forsikringsselskapet og oenske seg hjem.
Men nok om det triste og leie, naa er vi tilbake og klare for de siste par maanedene her nede. Vi bor privat hos en barndomsvenn av min far som har et hus her nede. Han og familien er ikke her naa da de bor i USA, men svigerinnen hans og hennes to nydelige barn bor i huset sammen med oss. De er bare saa fantastisk soete alle tre. I gaar hadde Jessica (som hun heter) besoek av en venninne, og dere maa ikke tro at venninnen er noe mindre soet. De vet ikke hva godt de kan gjoere for oss og store deler av kvelden i gaar gikk med paa aa planlegge dagene for oss her nede slik at vi skal faa et saa bra opphold som mulig. Saa i dag har vi hatt en flott promenade paa Guayaquils flotte Malecon og etter det kost oss og lekt med barna i bassenget der vi bor. I morgen gaar turen til stranda foer vi skal tilbake hit til helga for ordentlig guiding rundt i spennende Guayaquil.
Det blir alt for denne gang.
Thale
Abonner på:
Innlegg (Atom)
