jepp jepp. Det begynner å bli en stund siden sist blogg. Mye har skjedd i løpet av den tidem, både hyggelig og ikke så hyggelige ting. Vi kan jo ta tingene i kronologisk rekkefølge, som også er rekkefølgen hyggelig til ikke-hyggelig.
Søndag 22.03 dro vi fra Isla Mujeres. Vi hadde bestemt oss for å reise videre til Tulum, som veldig mange hadde anbefalt. Vi ville også innom en Mayaruin, Chichen Itza, som skulle være en av de 5 beste ruinene i Mexico. Vi tok dermed bussen fra Cancun tidlig på morgenen, og var framme rundt zenith. Chichen Itza var et optimalt sted å gjøre unna med full GRU og på en dag. De hadde egen bussterminal, samt et "lugar por equipaje", eller et "bagasjerom" om man foretrekker det på norsk. Når alle formalitetene var unnagjort, gikk vi gjennom historiens porter og inn på hellig grunn. Inne på området ble vi klar over at på Chichen Itza kunne det være en fordel med guide. Området var meget stort, og selv om man bare fikk rundt å titta litt uten guide tok denne rundturen over 2 timer. Vi bestemte oss for at 250 kroner for guide var for dyrt, og prøvde heller og henge på diverse grupper som hadde råd til guide. Nuvel..
Idet vi kom inn på selve området åpenbarte det seg en gigantisk pyramide. Veit ikke om folk her er interressert i å høre generelle detaljer om pyramiden og pyramidens historie, så det tror jeg at jeg hopper over. Verdt å nevne er imidlertidig at de hadde Sør Amerikas største "banesak" for et maya spill. Det ble kanskje litt vel generelt, men for dere som liker en sammenlikning kan det sammenlignes med verdens største fotballarena(ikke i tilskuere, men prestisje eller hva man skal kalle det). Det er også verdt å nevne at kapteinen for vinnerlaget ble ofret etter kampen. Dette var den største ære en mayansk idrettsutøver kunne oppleve. Jeg vil tro gleden var kortvarig(HEHE).
Vi vandret rundt i et par timer, mens vi så andre imponerende bygninger. Etter dette besteg vi bussen var på vei mot det mye omtalte stedet; Tulum.
I Tulum var det 2 ting vi hadde fått anbefalt. Det første var stranda, som viste seg å innfri enhver forventning. Det var nydelig azurblått hav, men det skulle vise seg at det ble et bølgeskvulp eller to for mye for Thale. Jeg synes det bare var fantastisk, så jeg holdt meg stort sett i vannet. Thale foretrakk å ligge i varmen på stranden.
Etter å ha sjekket ut stranden, var det tid for å sjekke ut den andre tingen Tulum er kjent for; Ruiner. Disse var av en litt annen karakter enn de vi hadde sett noen dager før i Chichen Itza. I Tulum var det litt mindre, men omgivelsene var desto vakrere. Med hav og strand i bakgrunn for flere bilder, samt en gartner som jobber 16 timer om dagen med å plante litt blomster og palmer, så kan dere jo selv tenke dere at ord blir fattige. Det var også muligheter for å bade her, noe jeg slo til på. Thale prøvde seg, men også her skulle det vise seg at bølgene ble for store. Hun ropte irritert ut at hun ikke gadd å bli kledd naken av bølgene da jeg foreslo at hun
kunne komme utenfor der bølgene brøt. Vi vandre rundt et par timer i visuell ekstase før vi dro tilbake til hostellet.
Det skulle vise seg at tiden etter det gledelige møtet med ruinen i Tulum, var det slutt på moroa. Den siste dagen i Tulum ble en slags fiasko. Jeg ble skikkelig solbrent på magen, lårene og ansiktet. Dette er jo i og for seg noe som skjer og ikke alene grunn til fiasko. Derimot kombinert med det dårligste besøket vi har hatt på en resturant så langt i vår reise heller det raskt mot en fiaskodag. Det som skulle være en hyggelig "siste kveld i mexico" ble noe ganske annet. Jeg overdriver kanskje en smule, men det er kjedelig å få de dårlige dagene mot slutten av et opphold.
Fra Tulum dro vi til grensebyen Chetumal, og det skulle vise seg at dette ikke ble en særlig hyggelig opplevelse. Dagen startet meget bra med en koselig busstur på ca 4 timer. Vi satt og koste litt på bussen som jo kjærester gjør på en busstur for å få tiden til å gå, og var generelt sett i meget godt humør da vi ringte på døren til hostellet vår; "Hostel Chetumal". Førsteinntrykket av hostellet var meget bra, og vi bestemte oss for å sjekke ut "downtown Chetumal". Vi spiste et bedre måltid, tok noen øl og hadde det igrunn veldig hyggelig. I 5 tiden dro vi tilbake på hostellet for å ta en siesta, før en siste fiesta(meh heh) i mexico.
Vi lå å døste i kanskje 2 timer i sengen vår da Thale plutselig utbryter "se så mange stikk jeg har fått". Jeg så på armen hennes og så at den var helt oppspist. Jeg talte ca 20 bitt. Vi for opp fra sengen og sjekket sengetøyet. Følelsen som nå kom over oss var ekkel. Det var som å bli slått i trynet av en spade. I sengen var det nemlig fullt av utøy(evt bed bugs). Jeg hadde heldigvis sluppet unna det verste, og bare fått et par bitt. Vi for opp og snakket med eierne. De forsikret oss om at "joda.. det er nok bare maur... det er ingenting å bry seg med" men sa vi kunne få bytte rom. Det visste seg at også på det nye rommet var det også utøy i sengetøyet. Dama bestemte seg for å spyle ned sted, men forsikret oss om at det ikke var noe farlig. Vi var ikke helt sikre og dro for å sjekke internett. Det skulle vise seg at dyrene vi hadde sett var mistenkelig like "bed bugs". Vi leita etter et annet sted å bo i Chetumal, men ingen av hostelsidene vi frekventerer hadde noe annet å tilby oss. Vi dro dermed slukøret tilbake og kunne konstatere at vi nok måtte sove i en ekkel seng for natten.
Da vi hadde innfunnet oss med dette, ble vi sittende og prate litt spansk med dama som eide hostellet. Etter kanskje 40 minutter med hyggelig samtale om norge og mexico; hvor man bør reise, hva hun synes var fint etc, spurte hun oss om vi ville at hun skulle finne et annet sted og bo til oss. Vi takket gladelig ja, og i løpet av 5 minutter hadde hunb funnet et sted til oss, samt gitt oss tilbake pengene. Hun virket oppriktig lei seg og sa at det var første gang noe som dette hadde skjedd(dog leste vi litt senere på nettet at en annen reisende hadde opplevd akkurat det samme.
Vi endte dermed opp på et fint og billig hotel, men følelsen av at det krøyp dyr rundt omkring i senga ble vi ikke kvitt. Selv ikke etter en laaang dusj.
Nuvel.. nå er vi ankommet belize, og det virker igrunn herlig her. Det eneste minuset er at guideboken vår forespeilet oss en ordentlig strand, men det er det ikke her på Caye Culker. Det er derimot et dykke og snorkleparadis av dimensjoner, så det blir vi vel nødt til å slå til på.
Huff huff.. Dette ble en laaang blogg, men sånn går det når man ikke har tilgang til nett altfor ofte.
fredag 27. mars 2009
lørdag 21. mars 2009
Snoop Dogg og 5000 amerikanere paa spring break
Haha.
I gaar dro vi da inn til Cancun paa kvelden for aa observere amerikanske studenter som drikker seg fulle paa (for dem) billige mexikanske drinker og oel. Cancun var mildt sagt flashy, hoeylytt og Turister, nettopp med stor T. I utgangspunktet hadde vi tenkt til aa ta siste ferje hjem som gikk halv tolv paa natta, men saa fant vi ut at vi kunne faa med oss en konsert med selveste Snoop Doggy Dogg og free bar for den nette sum av 65 US$ hver og da tenkte vi, "tja hvorfor ikke?". Det samme tenkte ogsaa 5000 fulle amerikanere som feira at de var ferdige med to maaneder med hardt arbeid paa forskjellige universiteter rundt om i det ganske land. Mange kunne ikke ha vaert mye mer enn 18-19 aar og for dem var den nyvunnede friheten kanskje ikke bare sunn.
Cancun er uten tvil det mest hoeylytte og harry stedet jeg noen gang har vaert (men saa har jo ikke jeg vaert paa Kos da..). Overalt var det plakater med "Free champange for girls in bikini tops" og lignende. Stilig! Paa alle barer var det hylende amerikanere som danset paa dansegulv, stoler, bord og selvfoelgelig bardisker. Noe bartenderne ikke hadde noe i mot da de jo hadde god utsikt oppunder skjoertene til de "uvitende" jentene. Jenter kunne i grunn gaa med hva som helst og det ene stedet vi satt paa gikk en kar rundt med en oksygentank og blaaste oppunder skjoertene paa jentene saa de foeyk over hodene paa dem Marilyn Monroe-stil, den eneste forskjellen var at Marilyn Monroe hadde paa seg truse..
Jeg satt der med vannet mitt (grunnet fremdeles grumsete mage) og tenkte "detta er ikke min greie". Men som utenforstaaende observerer var det noksaa underholdene.
Snoopkonserten var kul! 5000 mennesker i et helt vilt kult nattklubblokale og med en entertainer av hans kaliber blir noe ganske for seg selv. Og han er jo ogsaa saa stor at en konsert med 5000 mennesker naermest er som en intimkonsert aa regne. Morsomt vare vaffal, men etterpaa var jeg ganske troett og kanskje ikke saa fornoeyd med at det var tre timer til ferjene begynte aa gaa igjen. Men det hele loeste seg noksaa bra da The City (der konserten var) ogsaa hadde en loungebar paa stranda med chille sofastolerhvor vi laa aa slappa av til det stengte og vi kunne ta bussen til Puerto Juarez.
Var ganske godt aa komme seg i seng klokka seks i dag tidlig. Naa skal jeg hjem aa legge meg igjen. I morra drar vi til Tulum for mere strand og mayaruiner.
Klem fra Thale
I gaar dro vi da inn til Cancun paa kvelden for aa observere amerikanske studenter som drikker seg fulle paa (for dem) billige mexikanske drinker og oel. Cancun var mildt sagt flashy, hoeylytt og Turister, nettopp med stor T. I utgangspunktet hadde vi tenkt til aa ta siste ferje hjem som gikk halv tolv paa natta, men saa fant vi ut at vi kunne faa med oss en konsert med selveste Snoop Doggy Dogg og free bar for den nette sum av 65 US$ hver og da tenkte vi, "tja hvorfor ikke?". Det samme tenkte ogsaa 5000 fulle amerikanere som feira at de var ferdige med to maaneder med hardt arbeid paa forskjellige universiteter rundt om i det ganske land. Mange kunne ikke ha vaert mye mer enn 18-19 aar og for dem var den nyvunnede friheten kanskje ikke bare sunn.
Cancun er uten tvil det mest hoeylytte og harry stedet jeg noen gang har vaert (men saa har jo ikke jeg vaert paa Kos da..). Overalt var det plakater med "Free champange for girls in bikini tops" og lignende. Stilig! Paa alle barer var det hylende amerikanere som danset paa dansegulv, stoler, bord og selvfoelgelig bardisker. Noe bartenderne ikke hadde noe i mot da de jo hadde god utsikt oppunder skjoertene til de "uvitende" jentene. Jenter kunne i grunn gaa med hva som helst og det ene stedet vi satt paa gikk en kar rundt med en oksygentank og blaaste oppunder skjoertene paa jentene saa de foeyk over hodene paa dem Marilyn Monroe-stil, den eneste forskjellen var at Marilyn Monroe hadde paa seg truse..
Jeg satt der med vannet mitt (grunnet fremdeles grumsete mage) og tenkte "detta er ikke min greie". Men som utenforstaaende observerer var det noksaa underholdene.
Snoopkonserten var kul! 5000 mennesker i et helt vilt kult nattklubblokale og med en entertainer av hans kaliber blir noe ganske for seg selv. Og han er jo ogsaa saa stor at en konsert med 5000 mennesker naermest er som en intimkonsert aa regne. Morsomt vare vaffal, men etterpaa var jeg ganske troett og kanskje ikke saa fornoeyd med at det var tre timer til ferjene begynte aa gaa igjen. Men det hele loeste seg noksaa bra da The City (der konserten var) ogsaa hadde en loungebar paa stranda med chille sofastolerhvor vi laa aa slappa av til det stengte og vi kunne ta bussen til Puerto Juarez.
Var ganske godt aa komme seg i seng klokka seks i dag tidlig. Naa skal jeg hjem aa legge meg igjen. I morra drar vi til Tulum for mere strand og mayaruiner.
Klem fra Thale
torsdag 19. mars 2009
Et karibisk duppeparadis!
Hei hei alle sammen
Naa er vi da altsaa kommet oss over til den karibiske kysten i Mexico, og vi befinner oss naa paa den lille oeya Isla Mujeres, ikke Cancun som Harald fikk det til aa hoeres ut som. Tok riktig nok baaten fra Cancun for aa komme oss hit, men kan nok med sikkerhet si at idyllen her er mange mange (MANGE) hakk stoerre enn i Cancun. Og det til tross for alle amerikanerne vi vasser i her. For amerikanere er det her, det er det ingen tvil om. Mange kommer over hit paa partybaater paa dagtid, men ikke engang disse er i stand til aa oedelegge idyllen paa denne utrolig vakre stranda. Med kritthvit sand og palmer som henger over knallgroent-turkis klart vann er det lite som kan oedelegge stemninga for meg. Jeg har faktisk aldri vaert paa en strand noen gang som har saa fantastisk farge paa vannet (og jeg har faktisk vaert paa noen fine strender i mitt liv..) Det er heller ikke noe store mengder mennesker paa stranda her heller, saa livet er, kan jeg fortelle, herlig dere!
Playa Norte er et duppeparadis jeg knapt har sett maken til. Det er nesten saa jeg tror at det var var her dupping i sin tid ble oppfunnet. Det stille rolig azurgroenne vannet kjaertegner deg liksom mens du ligger paa rygg og dupper. Og for aa ikke gjoere det kjedelig for erfarne duppere saa sender det noen behagelige rullende smaa skvulpeboelger akkurat store nok til at det er litt spennende, men aldri ubehagelig. Det finnes ikke ubehagelige boelger i duppeparadiset! I duppeparadis er alt bare boelgende og behagelig. Og selfoelgelig varmt. Vannet er jo selvsagt varmt nok til at man kan duppe i timesvis, og det gjoer selvfoelgelig en god dupper (les: meg).
Vi har naa vaert her paa denne lille oey i fire dager og til tross for litt magetroebbel for min del har det vaert fire meget deilige dager. Det var kanskje ikke saa deilig aa ligge inne i senga paa dormrommet vaart i hele gaar grunnet behov for kort vei til do, men jeg fikk i hvertfall lest en bok. Begynte paa Jo Nesboes Marekors da jeg vaaknet og kunne ikke gaa aa spise middag foer jeg hadde lest den ferdig. Det dumme med det er jo at jeg ikke lenger har en Jo Nesboe-bok aa lese. Men fortvil ikke paa mine vegne mine venner. Fant nemlig den nyeste boken til Isabel Allende paa en kombinert cafe og bookshop i dag. Hun skriver sine memoarer og jeg kan til de som maatte vaere interessert fortelle at det er en meget god bok. Saa den er det bare aa anbefale.
Nok om boeker, nok om det meste faktisk. Kanskje rett og slett nok for i dag. Men en ting er sikkert og det er at det er veldig veldig fint paa Isla Mujeres og at det er mest Harald som vil inn til Cancun for aa sjekke ut fulle amerikanere paa springbreak.
Livet er som sagt herlig dere og jeg liker aa duppe, men savner deg Flesk! Kan jeg lokke med Brasil?
Hasta luego peeps.
Klem Thale
Naa er vi da altsaa kommet oss over til den karibiske kysten i Mexico, og vi befinner oss naa paa den lille oeya Isla Mujeres, ikke Cancun som Harald fikk det til aa hoeres ut som. Tok riktig nok baaten fra Cancun for aa komme oss hit, men kan nok med sikkerhet si at idyllen her er mange mange (MANGE) hakk stoerre enn i Cancun. Og det til tross for alle amerikanerne vi vasser i her. For amerikanere er det her, det er det ingen tvil om. Mange kommer over hit paa partybaater paa dagtid, men ikke engang disse er i stand til aa oedelegge idyllen paa denne utrolig vakre stranda. Med kritthvit sand og palmer som henger over knallgroent-turkis klart vann er det lite som kan oedelegge stemninga for meg. Jeg har faktisk aldri vaert paa en strand noen gang som har saa fantastisk farge paa vannet (og jeg har faktisk vaert paa noen fine strender i mitt liv..) Det er heller ikke noe store mengder mennesker paa stranda her heller, saa livet er, kan jeg fortelle, herlig dere!
Playa Norte er et duppeparadis jeg knapt har sett maken til. Det er nesten saa jeg tror at det var var her dupping i sin tid ble oppfunnet. Det stille rolig azurgroenne vannet kjaertegner deg liksom mens du ligger paa rygg og dupper. Og for aa ikke gjoere det kjedelig for erfarne duppere saa sender det noen behagelige rullende smaa skvulpeboelger akkurat store nok til at det er litt spennende, men aldri ubehagelig. Det finnes ikke ubehagelige boelger i duppeparadiset! I duppeparadis er alt bare boelgende og behagelig. Og selfoelgelig varmt. Vannet er jo selvsagt varmt nok til at man kan duppe i timesvis, og det gjoer selvfoelgelig en god dupper (les: meg).
Vi har naa vaert her paa denne lille oey i fire dager og til tross for litt magetroebbel for min del har det vaert fire meget deilige dager. Det var kanskje ikke saa deilig aa ligge inne i senga paa dormrommet vaart i hele gaar grunnet behov for kort vei til do, men jeg fikk i hvertfall lest en bok. Begynte paa Jo Nesboes Marekors da jeg vaaknet og kunne ikke gaa aa spise middag foer jeg hadde lest den ferdig. Det dumme med det er jo at jeg ikke lenger har en Jo Nesboe-bok aa lese. Men fortvil ikke paa mine vegne mine venner. Fant nemlig den nyeste boken til Isabel Allende paa en kombinert cafe og bookshop i dag. Hun skriver sine memoarer og jeg kan til de som maatte vaere interessert fortelle at det er en meget god bok. Saa den er det bare aa anbefale.
Nok om boeker, nok om det meste faktisk. Kanskje rett og slett nok for i dag. Men en ting er sikkert og det er at det er veldig veldig fint paa Isla Mujeres og at det er mest Harald som vil inn til Cancun for aa sjekke ut fulle amerikanere paa springbreak.
Livet er som sagt herlig dere og jeg liker aa duppe, men savner deg Flesk! Kan jeg lokke med Brasil?
Hasta luego peeps.
Klem Thale
onsdag 18. mars 2009
Vi er i Usa!
Det er litt rart, etter nesten 3 mAneder med menyer pA spansk og lite engelsk er nA alle menyer pA engelsk og alle snakker sprAket. Det er ikke optimalt med tanke pA A laere denne spansken, men det gjOR jo ting litt lettere. Hvor i USA er vi?
- Cancun
For de av dere som tenker: "Ligger ikke Cancun i Mexico?" sA er svaret nei. Her er det amerikanere overalt. Overalt hvor vi gAr, hOrer vi en tjukk amerikansk engelsk skjaere gjennom lufta. Amerikanere er jo ikke kjent for A vaere stille av seg. Det er noe surrealistisk A komme fra et sApass stille sted som Zipolite til et sydende sted som Cancun. Jeg ser jeg har glemt A nevne at denne uka er det Spring break, og det forklarer jo en del. Vi er blitt fortalt at det visstnok er "Spring break" i hele mars her i Cancun, men at denne uka er den verste. Det er fest hele dOgnet og artister som 50 cent og Snoop Dogg er booka. Folk raver rundt fulle i gatene. Vi har tatt oss en fest selv, og det er igrunn ganske moro med "Spring break".
Vi har slAtt oss ned 10 min fra Cancun, pA et lite sted som heter "Isla Mujeres". Med unntak av at det er folk overalt er dette paradis pA jord. Havet er en farge jeg aldri har sett, og vannet er helt stille. Jentene sprader rundt topplOse og stranda er fantastisk. Kontrasten til Zipolite kunne nesten ikke vaert stOrre. Oystein: Du kan angre pA at du ikke ville bli med hit :)
Vi bor pA "Mexicos eldste hostel" som heter Poc-Na. Det er et utrolig koselig hostel. Vi skal bO her fram til sOndag. Det er ganske mye dyrere enn Zipolite, sA vi spiser stort sett bare pA de billigste stedene. Inne i cancun er det latterlig dyrt, og da cover charge her er stOrre enn i norge (50 USD) pA de kuleste stedene, holder vi oss unna. Det er nok av beach partys som er gratis.
Vi skal stort sett bare ligge pA stranda med unntak av en utflukt til en av de mest imponmerende maya ruinene: Chichen Itza. PA sOndag reiser vi videre til Tulum.
Jeg driver ogsA i skrivende Oyeblikk A legge ut bilder. SA da har man jo noe A kose seg med i tillegg til bare teksten.
Jeg har ogsA glemt A si jeg har kjOpt meg en ny shorts. Det er en "jogge shorts", og er det diggeste plagget jeg noengang har eid :D
Harald
- Cancun
For de av dere som tenker: "Ligger ikke Cancun i Mexico?" sA er svaret nei. Her er det amerikanere overalt. Overalt hvor vi gAr, hOrer vi en tjukk amerikansk engelsk skjaere gjennom lufta. Amerikanere er jo ikke kjent for A vaere stille av seg. Det er noe surrealistisk A komme fra et sApass stille sted som Zipolite til et sydende sted som Cancun. Jeg ser jeg har glemt A nevne at denne uka er det Spring break, og det forklarer jo en del. Vi er blitt fortalt at det visstnok er "Spring break" i hele mars her i Cancun, men at denne uka er den verste. Det er fest hele dOgnet og artister som 50 cent og Snoop Dogg er booka. Folk raver rundt fulle i gatene. Vi har tatt oss en fest selv, og det er igrunn ganske moro med "Spring break".
Vi har slAtt oss ned 10 min fra Cancun, pA et lite sted som heter "Isla Mujeres". Med unntak av at det er folk overalt er dette paradis pA jord. Havet er en farge jeg aldri har sett, og vannet er helt stille. Jentene sprader rundt topplOse og stranda er fantastisk. Kontrasten til Zipolite kunne nesten ikke vaert stOrre. Oystein: Du kan angre pA at du ikke ville bli med hit :)
Vi bor pA "Mexicos eldste hostel" som heter Poc-Na. Det er et utrolig koselig hostel. Vi skal bO her fram til sOndag. Det er ganske mye dyrere enn Zipolite, sA vi spiser stort sett bare pA de billigste stedene. Inne i cancun er det latterlig dyrt, og da cover charge her er stOrre enn i norge (50 USD) pA de kuleste stedene, holder vi oss unna. Det er nok av beach partys som er gratis.
Vi skal stort sett bare ligge pA stranda med unntak av en utflukt til en av de mest imponmerende maya ruinene: Chichen Itza. PA sOndag reiser vi videre til Tulum.
Jeg driver ogsA i skrivende Oyeblikk A legge ut bilder. SA da har man jo noe A kose seg med i tillegg til bare teksten.
Jeg har ogsA glemt A si jeg har kjOpt meg en ny shorts. Det er en "jogge shorts", og er det diggeste plagget jeg noengang har eid :D
Harald
søndag 15. mars 2009
Paa vei til Karibien.
Hei hei.
Naa er det riktig saa lenge siden vi har oppdatert bloggen vaar og fortalt dere alle hvordan vi har det. Det sistnevnte kan jeg bekrefte er positivt og at vi fremdeles har det veldig bra. Vi kom oss ikke avgaarde fra Zipolite foer i gaar vi da, det ble saa altfor lette aa bare vaere paa stranden i stedet for aa begi seg ut paa den 28 timers reisen med buss over til andre sida av Mexico. At Oeystein bare hadde fem dager igjen og ikke ville tilbringe to av dem paa bussen hadde ogsaa litt aa si. Vi ble derfor i Zipolite fram til i gaar kveld da vi tok farvel med Oeystein og reiste videre paa nye eventyr i Karibien.
Tida i Zipolite kan foroevrig ikke kalles noe annet enn ganske fantastisk. De nakne mennene ble vi fort vant til, det samme med den konstante eimen av marijuanadunst som laa som en taake rundt alle vannhullene paa stranda. Men dette var jo begge attributter som hoerte Zipolite til og som ga stedet dets spesielle og meget avslappende atmosfaere. Det var litt sann Kardemommelovsteming der, "man skal ikke plage andre man skal vaere grei og snill og foroevrig kan man gjoere hva man vil".
Ettersom vi var i Zipolite i hele to uker (planen var aa vaere der i fire-fem dager..) ble vi jo kjent med en rekke spennede og litt annerledes personligheter. Jeg kan ikke la vaere aa nevne bartenderen paa stambaren vaar, "A nice place on the beach" (det var det den het). Han var opprinnelig fra Middelsbourogh og hadde bodd de siste aarene i Belfast. Det vil si de siste aarene foer han bosatte seg paa Zipolite, der han har bodd de siste to aarene. Det som er mest paafallende med denne glade brite var at like foer han reiste fra Belfast skiftet han navn til Crazy Horse Invinsible (!!). Det er det han heter. Staar i passet og alt. Tok litt tid foer vi vendte oss til aa kalle en person Crazy Horse, men det er overraskende hvor liten den tiden var. Vi ble ogsaa gode venner med indianeren Ima, poker sharken som lurte Oeystein og Harald med paa spill paa stranda der titt og ofte. En utrolig koselig fyr foroevrig.
Vi har ogsaa de siste dagene faktisk gjort noe mer enn bare aa ligge i hengekoeyer eller paa stranda i Zipolite. Torsdag dro vi paa snorkeltur hvor vi ogsaa kunne faa se havskilpadder, hvaler og delfiner. Det vi saa var maneter. Millioner av maneter, det var tjukt av dem paa alle strendene og buktene hvor det var planlagt at vi skulle snorkle og bade. Fett! Det ble ikke noe snorkling, men vi dro rett til sjoes der det var manetfritt og fikk bade fra baaten der. Det var greit nok det, og ingen maneter i sikte. Men hva skjer tror dere? Joda, jeg (Thale) ble selvfoelgelig brent av en usynlig stygg jaevel rett foer jeg skulle gaa opp av vannet. Hvalene og delfinene holdt seg ogsaa langt unna, saa det eneste vi i grunn fikk sett var en del havskilpadder som laa aa duppa i vannskorpa. Harald var ute og bada med dem saa han var i hvertfall fornoeyd med det. En veldig vellyka tur paa havet ble det med andre ord ikke, men det var i hvertfall en variasjon fra alle de like dagene. Og dessuten fikk vi en ny venn. Svenske Lars fra Malmoe var med paa turen alene for kjaeresten laa hjemme med urinveisinfeksjon. Lars var med oss ut og spiste og for noen drinker paa A nice place on the beach paa kvelden. Det var en veldig hyggelig siste kveld i Zipolite.
Naa er vi i en helt fantastisk hyggelig by som heter San Cristobal da Casas. Det er den stoerste og viktigste "indianer byen" i Mexico. Her er det bare utrolig flott og hyggelig og en fin kontrast til hippilivet paa stranda. Byen ligger foroevrig paa over 2000 meter saa her er det ganske kjoelig med bare noen og 20 grader. Brrrr.. I kveld skal vi ta bussen videre til Cancun. Den tar den nette sum av 18 timer saa det gleder vi oss veldig til!! Drar direkte ut til en liten karibisk oey rett utenfor Cancun som heter Isla Mujeres, og jeg gleder meg vilt til endelig aa komme til turkisk plaskevann perfekt egna til flesk og duppe!!
Naa maa vi skynde oss aa spise litt lunsj foer vi skal avgaarde.
Livet er herlig dere!!
Kommentarer mottas med takk og bukk.
Masse klemmer fra Thale.
Hassy G hilser. Haakon og Jakob kan forresten glede seg til personlig bilde tatt av Harald doing the microdance, spesielt for dere...
Naa er det riktig saa lenge siden vi har oppdatert bloggen vaar og fortalt dere alle hvordan vi har det. Det sistnevnte kan jeg bekrefte er positivt og at vi fremdeles har det veldig bra. Vi kom oss ikke avgaarde fra Zipolite foer i gaar vi da, det ble saa altfor lette aa bare vaere paa stranden i stedet for aa begi seg ut paa den 28 timers reisen med buss over til andre sida av Mexico. At Oeystein bare hadde fem dager igjen og ikke ville tilbringe to av dem paa bussen hadde ogsaa litt aa si. Vi ble derfor i Zipolite fram til i gaar kveld da vi tok farvel med Oeystein og reiste videre paa nye eventyr i Karibien.
Tida i Zipolite kan foroevrig ikke kalles noe annet enn ganske fantastisk. De nakne mennene ble vi fort vant til, det samme med den konstante eimen av marijuanadunst som laa som en taake rundt alle vannhullene paa stranda. Men dette var jo begge attributter som hoerte Zipolite til og som ga stedet dets spesielle og meget avslappende atmosfaere. Det var litt sann Kardemommelovsteming der, "man skal ikke plage andre man skal vaere grei og snill og foroevrig kan man gjoere hva man vil".
Ettersom vi var i Zipolite i hele to uker (planen var aa vaere der i fire-fem dager..) ble vi jo kjent med en rekke spennede og litt annerledes personligheter. Jeg kan ikke la vaere aa nevne bartenderen paa stambaren vaar, "A nice place on the beach" (det var det den het). Han var opprinnelig fra Middelsbourogh og hadde bodd de siste aarene i Belfast. Det vil si de siste aarene foer han bosatte seg paa Zipolite, der han har bodd de siste to aarene. Det som er mest paafallende med denne glade brite var at like foer han reiste fra Belfast skiftet han navn til Crazy Horse Invinsible (!!). Det er det han heter. Staar i passet og alt. Tok litt tid foer vi vendte oss til aa kalle en person Crazy Horse, men det er overraskende hvor liten den tiden var. Vi ble ogsaa gode venner med indianeren Ima, poker sharken som lurte Oeystein og Harald med paa spill paa stranda der titt og ofte. En utrolig koselig fyr foroevrig.
Vi har ogsaa de siste dagene faktisk gjort noe mer enn bare aa ligge i hengekoeyer eller paa stranda i Zipolite. Torsdag dro vi paa snorkeltur hvor vi ogsaa kunne faa se havskilpadder, hvaler og delfiner. Det vi saa var maneter. Millioner av maneter, det var tjukt av dem paa alle strendene og buktene hvor det var planlagt at vi skulle snorkle og bade. Fett! Det ble ikke noe snorkling, men vi dro rett til sjoes der det var manetfritt og fikk bade fra baaten der. Det var greit nok det, og ingen maneter i sikte. Men hva skjer tror dere? Joda, jeg (Thale) ble selvfoelgelig brent av en usynlig stygg jaevel rett foer jeg skulle gaa opp av vannet. Hvalene og delfinene holdt seg ogsaa langt unna, saa det eneste vi i grunn fikk sett var en del havskilpadder som laa aa duppa i vannskorpa. Harald var ute og bada med dem saa han var i hvertfall fornoeyd med det. En veldig vellyka tur paa havet ble det med andre ord ikke, men det var i hvertfall en variasjon fra alle de like dagene. Og dessuten fikk vi en ny venn. Svenske Lars fra Malmoe var med paa turen alene for kjaeresten laa hjemme med urinveisinfeksjon. Lars var med oss ut og spiste og for noen drinker paa A nice place on the beach paa kvelden. Det var en veldig hyggelig siste kveld i Zipolite.
Naa er vi i en helt fantastisk hyggelig by som heter San Cristobal da Casas. Det er den stoerste og viktigste "indianer byen" i Mexico. Her er det bare utrolig flott og hyggelig og en fin kontrast til hippilivet paa stranda. Byen ligger foroevrig paa over 2000 meter saa her er det ganske kjoelig med bare noen og 20 grader. Brrrr.. I kveld skal vi ta bussen videre til Cancun. Den tar den nette sum av 18 timer saa det gleder vi oss veldig til!! Drar direkte ut til en liten karibisk oey rett utenfor Cancun som heter Isla Mujeres, og jeg gleder meg vilt til endelig aa komme til turkisk plaskevann perfekt egna til flesk og duppe!!
Naa maa vi skynde oss aa spise litt lunsj foer vi skal avgaarde.
Livet er herlig dere!!
Kommentarer mottas med takk og bukk.
Masse klemmer fra Thale.
Hassy G hilser. Haakon og Jakob kan forresten glede seg til personlig bilde tatt av Harald doing the microdance, spesielt for dere...
torsdag 5. mars 2009
Nakenpoker med cigar
Jaja. Kanskje en liten overdrivelse der, men i disse tabloidtider er en god overskrift det man trenger
Thale glemte å nevne en hel
Vi skal prøve å legge ut bilder ved mulighet, men her er internet skikkelig ræl.
Vi koser oss i alle fall på tur :D
tirsdag 3. mars 2009
Herlige, deilige Mexico!
Hei hei alle sammen.
Da var det paa tide med en ny oppdatering paa hvordan onkler og tante reisende Mac har det. Har nesten litt forventningspress etter Haralds avslutning paa sitt siste bloginnlegg.. Men bare kaster meg uti det jeg saa faar vi haape at det vekker littegranne reiselysten til dere som leser det.
Mexico aldeles fantastisk. Begynte, som dere saa utfra Haralds innlegg, vaar reise i dette landet i store, skumle Mexico by. Hadde hoert saa mye ikke saa fordelaktig om denne storbyen foer vi kom dit at vi visste nok ikke helt hva vi skulle tro. Vi ble i hvertfall mektig overrasket da vi skrittet ut i gatene etter en natt paa det hyggelig hostellet vaart (ankom sent kvelden foer) og var kommet til en by som ikke bare var vakker, men ogsaa overraskende koselig. Jeg var aldeles i ekstase der jeg gikk, saa overrasket var jeg over hvor flott mexico by var. Naa skal det sies at vi bodde midt i Centro Historico, og i en by paa 24 millioner finns det sikkert omraader hvor vi ikke hadde likt oss saa godt, men der var vi jo ikke heller.. Trasket rundt med kart og koste oss hele den foerste dagen. Dagen etter dro vi paa tur til gamle pyramider og aztekruiner, det var ogsaa en utrolig spennende og interessant dag. Guttene klatret opp paa til toppen paa de hoeye pyramidene, mens jeg holdt meg trygt nede paa landjorda. Ville ikke bli sittende fast som jeg gjorde i Ankor Wat for mange herrens aar siden.. Kari vet hva det vil si.
Etter tre dager i byen og omegn gikk turen endelig til stranda. Vi hadde sett oss ut en liten strekning strand kalt Zipolite paa Mexicos stillehavskyst. Tok nattbuss paa 15 timer fra mexico by og ankom dette lille paradiset i perfekt tid til aa innta frokost med foettene dypt nedi sanda paa stranda. Herlig!!
Zipolite er en liten strand paa ca. 1,5 km. med store boelger. Det er det perfekte sted for aa gjoere ingenting, og det passer oss helt perfekt. Her gaar dagene med til aa gaa lange turer paa stranda, spise, bade, sole seg, lese, bade, spise, saa bade, gaa en ny tur paa stranda, bade, lese, og innimellom alt dette som vi gjoer for vi til og med tid til aa konsumere enn Piña Colada eller kald oel eller to. Jaja, livet er herlig dere! I morgen skal vi kanskje utvide horisonten litt og dra paa snorkletur, men det vet vi ikke sikkert foer i morgen.
Men naa maa jeg plutselig og litt braatt avslutte her for mannen som driver internettshappa vil veldig gjerne hjem til kona si og legge seg. Og det vil jeg jo noedig staa i veien for. Saa til neste gang, kos dere med snoen, saa skal vi nyte sola.
Hasta luego!
Klemmer fra en noe brunere Thale :)
Da var det paa tide med en ny oppdatering paa hvordan onkler og tante reisende Mac har det. Har nesten litt forventningspress etter Haralds avslutning paa sitt siste bloginnlegg.. Men bare kaster meg uti det jeg saa faar vi haape at det vekker littegranne reiselysten til dere som leser det.
Mexico aldeles fantastisk. Begynte, som dere saa utfra Haralds innlegg, vaar reise i dette landet i store, skumle Mexico by. Hadde hoert saa mye ikke saa fordelaktig om denne storbyen foer vi kom dit at vi visste nok ikke helt hva vi skulle tro. Vi ble i hvertfall mektig overrasket da vi skrittet ut i gatene etter en natt paa det hyggelig hostellet vaart (ankom sent kvelden foer) og var kommet til en by som ikke bare var vakker, men ogsaa overraskende koselig. Jeg var aldeles i ekstase der jeg gikk, saa overrasket var jeg over hvor flott mexico by var. Naa skal det sies at vi bodde midt i Centro Historico, og i en by paa 24 millioner finns det sikkert omraader hvor vi ikke hadde likt oss saa godt, men der var vi jo ikke heller.. Trasket rundt med kart og koste oss hele den foerste dagen. Dagen etter dro vi paa tur til gamle pyramider og aztekruiner, det var ogsaa en utrolig spennende og interessant dag. Guttene klatret opp paa til toppen paa de hoeye pyramidene, mens jeg holdt meg trygt nede paa landjorda. Ville ikke bli sittende fast som jeg gjorde i Ankor Wat for mange herrens aar siden.. Kari vet hva det vil si.
Etter tre dager i byen og omegn gikk turen endelig til stranda. Vi hadde sett oss ut en liten strekning strand kalt Zipolite paa Mexicos stillehavskyst. Tok nattbuss paa 15 timer fra mexico by og ankom dette lille paradiset i perfekt tid til aa innta frokost med foettene dypt nedi sanda paa stranda. Herlig!!
Zipolite er en liten strand paa ca. 1,5 km. med store boelger. Det er det perfekte sted for aa gjoere ingenting, og det passer oss helt perfekt. Her gaar dagene med til aa gaa lange turer paa stranda, spise, bade, sole seg, lese, bade, spise, saa bade, gaa en ny tur paa stranda, bade, lese, og innimellom alt dette som vi gjoer for vi til og med tid til aa konsumere enn Piña Colada eller kald oel eller to. Jaja, livet er herlig dere! I morgen skal vi kanskje utvide horisonten litt og dra paa snorkletur, men det vet vi ikke sikkert foer i morgen.
Men naa maa jeg plutselig og litt braatt avslutte her for mannen som driver internettshappa vil veldig gjerne hjem til kona si og legge seg. Og det vil jeg jo noedig staa i veien for. Saa til neste gang, kos dere med snoen, saa skal vi nyte sola.
Hasta luego!
Klemmer fra en noe brunere Thale :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
